2020

Bokprosjektet til Tone Brekke og Sunniva Árja Tobiasen (STK) har som mål å belyse faghistorien til norsk kjønnsforskning. Nå har de mottatt støttemidler fra Fritt Ord, noe som vil bidra til å sikre at de kan gi tid og fokus til prosjektet i tiden som kommer. 

Hva skjer med forbindelsen mellom kunnskapsbegjær og omsorg i en tid med økt vekt på eksellens i akademia? Dette er tema for et nytt NFR-prosjekt ved STK: Likestilling og eksellens i bærekraftig balanse? Kjønn, kjærlighet og kunnskapsbegjær i det kompetitive universitetet. Forskerne på prosjektet er Helene Aarseth, Rebecca Lund og Jørn Ljunggren ved STK, samt Julie Rowlands ved Deakin University.

Tone Brekke og Sunniva Árja Tobiasen ved Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning (STK) har nylig kommet i gang med et bokprosjekt med arbeidstittelen «Å dokumentere generasjonsskiftet: Intervjubok med sentrale personer som har preget norsk kjønnsforskning». Gjennom intervjuer med nøkkelpersoner innenfor fagfeltet, skal prosjektet gi et unikt innblikk i utviklingen av norsk kjønnsforskning i perioden 1975 til 2010. 

Lotta K. Snickare ble nylig tilsatt som forsker på prosjektet Front 2 – Future Research- and Organizational Development in Natural Sciences, Technology and Theology (2019-2022). Ved blant annet å bygge opp et internasjonalt forskernettverk, jobbe med lederutvikling og inkludere menn og maskuliniteter i eksisterende kunnskapsgrunnlag, er formålet å identifisere og avklare utfordringer og muligheter for kulturendring.

Høsten 2020 starter Senter for tverrfaglig kjønnsforskning opp et nytt heisemne KFL2033 / 4033 Aktuelle temaer i kjønnsforskningen 2: Feministisk tenkning i historisk perspektiv. 

Wendelmoet Hamelink fullførte nylig et Marie Skłodowska-Curie (MSCA) finansiert postdoktorprosjekt,  IMEX – Images in Exile. Gender and representation among Syrian Kurdish women in Scandinavia [Bilder i eksil. Kjønn og representasjon blant syriske kurdiske kvinner i Skandinavia], ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), Universitetet i Oslo.

Professor Øystein Gullvåg Holter gikk fra å være en travel professor til å bli en engasjert emeritus 1. mars 2020. Gjennom en lang karriere har hans forskning fokusert på alt fra arbeidsliv og familie, kjønns- og likestillingsforskning, til økonomisk teori og historisk sosiologi. Han har mye erfaring med samarbeid innenfor likestillingspolitikken, både i Norge og resten av Norden, men også med arbeidslivsorganisasjoner og næringslivet. Holter fortsetter som forsker, blant annet på feltet kjønnsbalanse i akademia, og utvikler for tiden 'Janus-modellen' for å forklare det han kaller akkumulerte ulemper for kvinner.

Fallende fødselstall skaper bekymring for velferdsstatens framtid. Norske kvinner føder for lite og for seint, sies det. Assistert reproduksjonsteknologi, som IVF og nedfrysing av kjønnsceller har blitt trukket fram som mulige løsninger på problemet. Men hvilke samfunnsmessige og kulturelle endringer knyttet til det å reprodusere seg, og familielivets betydning i livsløpet ligger bak det endrede fødselsmønsteret? Og er det i det hele tatt et problem at det blir født færre barn i Norge? Disse og andre spørsmål tar vi opp i en ny seminarrekke i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i samarbeid med Institutt for helse og samfunn.

Relanseringen av Simone de Beauvoir Studies på Brill Publisher er en milepæl for Beauvoir forskningen, og kommer på et tidspunkt hvor interessen for Beauvoir er større en noen gang, sier Professor Tove Pettersen, tidligere president (2016-2019) for The International Simone de Beauvoir Society  - det internasjonale forskernettverket som står bak utgivelsen av tidsskriftet.