Nytt NFR-prosjekt om følgene av konkurranselogikk i akademia

De siste årene har ideen om eksellens fått en stadig større betydning innenfor akademia, også i Norge. Flere forskere har stilt spørsmål ved hvorvidt de såkalte nøytrale kriteriene for eksellens egentlig er så nøytrale. Enkelte hevder at dreiningen mot mer markedsbaserte konkurranseformer går sammen med en (re)maskulinisering av akademia. Satt på spissen kan vi si at homo academicus har veket plass for homo economicus. Idealet om det mannlige geni i en velansett universitetsinstitusjon er erstattet av et nytt ideal, der forskeren skal konkurrere i en global kunnskapsøkonomi. Da gjelder det å investere i praksiser og væremåter som gir optimal avkastning for den enkelte forsker, det enkelte universitetet og nasjonens konkurranseevne.

Med dette prosjektet vil vi undersøke konsekvensene av dette skiftet. Vi er særlig opptatt av hvilke væremåter og hva slags forskning som trives og næres i et mer markedsbasert konkurranseregime, og på hvilke måter dette henger sammen med kjønn. Ser vi en tendens til at mer instrumentelle og selvhevdende væremåter og subjektive orienteringer vinner fram? Går dette på bekostning av omsorgsinvesteringer i vid forstand, ikke bare i relasjon til familie og venner, men også i relasjon til menneskelige behov, andre arter og naturen mer generelt? Eller er det slik at vi ser nye forbindelser mellom kunnskap og omsorg? Vi er også opptatt av hvilke former for forskningsmotivasjon som trives i møte med en mer markedsbasert konkurranselogikk. Mange forskere drives av en trang til refleksiv selvutvidelse og en følelse av å forstå stadig mer komplekse forbindelser. Er det plass til denne typen kunnskapsbegjær i en forskerhverdag preget av markedsorientert konkurranse?

Metodiske og teoretiske tilnærminger

Vår tilnærming er inspirert av den tidlige historisk-materialistiske feminismen, som var opptatt av sammenhengen mellom væremåter og kunnskapsorientering. Man knyttet objektiverende og instrumentelle tilnærminger til en maskulin erfaring og identitet. I dag kan et slikt syn fremstå som problematisk og essensialiserende. Allikevel er det ikke til å stikke under stol at det fortsatt finnes en betydelig grad av kjønnssegregering innad i akademia. Menn er overrepresentert på områder med mer abstrakte og objektive metodologier og gjenstandsfelt, og innenfor disipliner som nyter høy anseelse. Imens er kvinner overrepresentert innenfor tilnærminger, gjenstandsfelt og disipliner knyttet til erfaringer, følelser og relasjoner. Disse områdene er ofte vanskeligere å kvantifisere og måle, og passer dermed dårligere inn i et markedsorientert akademia.

Samtidig kan man hevde at spenningen mellom omsorg og konkurranse nå i større grad utspiller seg på tvers av skillet mellom kjønnene og mellom arbeidsliv og familie. Derfor ønsker vi å fornye og videreutvikle det historisk-materialistiske begrepet om en splittelse mellom omsorg og konkurranse. I stedet for å starte med identitetskategorier som kjønn, klasse og etnisitet, vil vi ta utgangspunkt i hvordan denne splittelsen spiller seg ut i subjektive orienteringer og forskjellige tilnærminger til kunnskap. Deretter vil vi undersøke hvordan dette er knyttet til kjønn og andre relevante erfaringsbakgrunner.

Forskerne bringer med seg forskjellige og komplementerende perspektiver inn i dette prosjektet. Rebecca Lund har lang erfaring fra institusjonell etnografi. Dette er en metode som gir økt innblikk i hvordan hverdagslivets erfaringer, følelser og epistemiske orienteringer, både i og utenfor akademia, er formet i større nasjonale, regionale og globale prosesser. Helene Aarseth og Jørn Ljunggren bidrar med Bourdieu-inspirerte tilnærminger til subjektive orienteringer knyttet til ulike praksisfelt. Sammen ser vi frem til å undersøke hva slags forskere og hva slags forskning som produseres av de nye dreiningene innenfor akademia.