Simone de Beauvoir Studies er ett av de få vitenskaplige tidsskriftene som er viet en kvinnelig filosof, og har som mål å være i den internasjonale forskningsfronten når det gjelder arbeider knyttet til filosofen, forfatteren og feministen Simone de Beauvoir (1908-1986). Tittelen på det nye nummeret er talende: "The New Face of Simone de Beauvoir Studies/Études sur Simone de Beauvoir: un nouveau regard".
Det nye Simone de Beauvoir Studies
En av Tove Pettersens hovedoppgaver, som forskernettverkets president, styreleder og medlem av tidsskriftets redaksjon, har nettopp vært relanseringen av Simone de Beauvoir Studies. Selv om tidsskriftet nå kommer i nytt design – med Alberto Giacomettis skisse av Beauvoir på forsiden – har det faktisk eksitert i hele 37 år. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1983 av Professor Yolanda Patterson (California State University East Bay at Hayward), som også startet selve forskernettverket i 1981. Målsetting til Studies har riktignok alltid vært å stimulere og utbre forskning relatert til Beauvoir, men gjennom den nye avtalen med Brill utvides nå leserkretsen betraktelig, sier Pettersen. Det nye Studies er tilgengelig i både digitalt og trykt format, og det publiseres to ganger i året som et tospråklig, fagfellevurdert og flerfaglig tidsskrift. Det har en internasjonal redaksjon bestående av etablerte Beauvoir forskere. Hvert år skal det publiseres et spesialnummer med gjesteredaktør(er), og i oktober kommer "Reading and Translating The Second Sex Globally". Hvert år vil også én utvalgt tidligere publisert artikkel bli oversatt til engelsk eller fransk. Hensikten med dette er blant annet å fremme viktige Beauvoir relaterte arbeider utgitt på andre språk enn engelsk og fransk, samt oppmuntre til internasjonal og kryss-kulturell dialog.
Dessuten har nå alle tidsskriftets tidligere årganger blitt digitalisert slik at mer enn 400 artikler er tilgjengelige for første gang! Dette arkivet er virkelig en skattekiste, blant annet for de som er interessert i å studere ulike faser i Beauvoir forskningen. Med relanseringen av Studies oppfyller også The International Simone de Beauvoir Society sin målsetting som er å fremme internasjonal og tverrfaglig Beauvoir forskning, og synliggjøre relevansen av hennes tenkning for aktuelle debatter innenfor blant annet feministisk teori, humaniora og samfunnsfag.
Internasjonalt forskernettverket
Som leder i The International Simone de Beauvoir Society har Tove Pettersen, sammen med styre, tidsskriftets redaktør Jennifer McWeeny og det redaksjonelle teamet, over flere år lagt ned mye arbeid for å gjennomføre dette prosjektet. En rekke kompliserte oppgaver måtte fullføres før et litt gammeldags tidsskrift kunne bli transformert til et profesjonelt tidsskrift. Blant annet var en av forutsetningene for å kunne inngå forlagskontrakt, og samtidig beholde eierskapet til tidsskriftet, etableringen av en såkalt non-profit status. Vi måtte gjennom en omfattende reorganisering som innbar opprettelsen av et internasjonalt styre, utforming av flere sett med nye vedtekter, opprettelse av nye funksjoner i organisasjonen, og flere konsultasjonsrunder med en amerikansk advokat, forklarer Pettersen. I tillegg har det som leder også vært min oppgave å sørge for årlige konferanser, generalforsamlinger og styremøter hvor disse prosessene ble diskutert og vedtatt. Vi har hatt konferanser og møter i Haifa, Paris, Washington D.C., og om et par måneder treffes vi igjen i Cleveland. Det har vært utrolig spennende å lede en internasjonal organisasjon gjennom en slik omstilling, men nå har jeg gitt stafettpinnen videre og ser frem til å få mer tid til egen Beauvoir forskning, forteller hun.
Beauvoir forskningen
Tove Pettersen begynte for alvor å arbeide med Simone de Beauvoir i 2004. Samme år som hun fullførte sin doktorgrad på feministisk omsorgsetikk, ble hun postdoktor ved UiOs Etikkprogram. Hun jobbet på et prosjekt om gledens betydning i Beauvoirs eksistensfilosofiske etikk. Til forskjell fra mange andre Beauvoir forskere var det altså ikke Det annet kjønn som først vekket Pettersens interesse for Beauvoir, men Beauvoirs moralfilosofiske essay Pyrrhus og Cineas og Tvetydigheten etikk. Pettersen, som skrev forordet til den norske oversettelse av disse tekstene i 2009, mener at Beauvoirs etikk må betraktes som et unikt bidrag til eksistensfilosofien, samt tradisjonell moralfilosofi og feministisk etikk. Det annet kjønn er et enestående verk, men det må leses og forstås i lys av hennes etikk. Det samme gjelder det verket Pettersen har arbeidet mest med de senere årene, nemlig Alderdommen. Alderdommen et fabelaktig tverrfaglig verk hvor Beauvoir bruker etikk, eksistensialisme, fenomenologi og feministisk filosofi på en måte som tvinger oss til å tenke nytt om alderdommen - omtrent på samme måte som Det annet kjønn gir oss en ny og dypere forståelse av kjønn.
Alle de nevnte verkene er oversatt til norsk av Bente Christensen (NTNU). Toril Moi (Duke University) har skrevet innledningen til Det annet kjønn, og Annlaug Bjørsnøs (NTNU) har skrevet innlendingen til Alderdommen. I 2015 utgav Pettersen og Bjørsnøs antologien Simone de Beauvoir – A Humanist Thinker på Brill, og i 2012 organiserte de den årlige internasjonale Beauvoir konferansen ved UiO.
Pettersen deltar nå i et tverrfaglig forskerteam ved Universitetet i Oslo, som forsker på bærekraftig aldring og er knyttet til i forskernettverket No-Age. Her forskes det på aldring fra ulike perspektiver, og Pettersen bidrar nettopp med filosofiske perspektiver på alderdommen basert på Beauvoirs filosofi og etikk. I den forbindelse holdt hun nylig et innlegg på Oslo Life Science 2020 konferanse om Beauvoirs forståelse av alderdom.
Les også kronikken Vi må kunne tenke nytt om alderdom.
Pettersen har dessuten både undervist og veiledet mange studenter om Beauvoirs filosofi, holdt mange foredrag og skrevet en rekke artikler om Beauvoirs filosofi og etikk, både nasjonalt og internasjonalt. Det kan blant annet nevnes at hun har bidratt med et kapittel i Blackwells Companion to Beauvoir (2015) om Beauvoirs syn på kjærlighet, en antologi som i 2018 ble vinner av «Choise award for Outstanding Academic Title».
Beauvoir renessanse
Det er fantastisk å se hvordan interessen for Beauvoirs arbeid stadig øker, sier Pettersen. Det snakkes faktisk om en Beauvoir renessanse, for det publiseres stadig nye artikler, bøker, antologier og det kommer stadig nye oversettelser. Pettersen tror at noe av forklaringen på denne interessen er at Beauvoir ikke lenger befinner seg i skyggen av mannlige filosofer. Det at Beauvoir nå er anerkjent som en viktig og original filosof, gjør at forskere og studenter endelig kan legge denne debatten død og heller bruke tiden til nylesninger, friske tilnærminger og nye anvendelser av hennes tenkning. Den nye engelske oversettelsen av Det annet kjønn har for eksempel bidratt til nye og heftige debatter om kjønn og seksualitet, og flyttet diskusjonen fra et sterkt fokus på sosial konstruktivisme mot en mer fenomenologisk tilnærming. Både Det annet kjønn og andre verk har også bidratt til kontemporære diskusjoner om rase og kultur, postkolonialisme, feminismens utvikling, eksistensialisme, litteratur, filosofi og politisk teori og aktivisme.
Se for eksempel boken "On ne naît pas femme : on le devient..." The Life of a Sentence.
Relanseringen av Studies kommer altså på et viktig tidspunkt i Beauvoir forskningen. Ved å fremheve betydningen av å overskride disiplinære grenser, utfordre nasjonale og kulturelle grenser og oppfordre til internasjonal dialog, er jeg sikker på at Simone de Beauvoir Studies vil bli en viktig plattform for videreføring og utvikling av Beauvoir forskningen i tiden som kommer. Og bidra til å løfte hennes teorier inn på nye områder både innenfor og utenfor akademia.