English version of this page

Nytt postdoktorprosjekt ved STK

I april startet Niels Nyegaard i en postdoktorstilling ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Gjennom å se på betydningen av det homofile skapet i den fremvoksende danske velferdsstaten, ønsker han å nyansere eksisterende forståelser av skapet som en mekanisme som kun er undertrykkende.

Bildet kan inneholde: organisme, font, linje, kunst, tegning.

Aftenbladet 29. november 1906: Bildet viser et møte i et «mandfolkeklub» i København i 1906. Klubben var en del av byens homofile subkultur.

Nyegaard har doktorgrad i historie fra Aarhus Universitet, og forsvarte sin avhandling Perverse forbrydere og gode borgere: Homoseksualitet, heteronormativitet og medborgerskab i Københavns offentlighed, 1906-11 i 2018. For denne avhandlingen mottok Nyegaard KRAKA-prisen, den årlige prisen til Foreningen for kjønnsforskning i Danmark for fremragende bidrag til kjønnsforskningsfeltet. Etter fullført doktorgrad har han både undervist og arbeidet som vitenskapelig assistent.

Postdoktorprosjektet har fått arbeidstittelen Velferdsskapet: Det mannlige homoseksuelle skaps historie og politikk i den fremvoksende danske velferdsstaten, ca. 1900-1970. Prosjektet setter søkelys på det homofile skapet – det vil si hemmelighold om homofili på grunnlag av en allmenn forventning om heteroseksualitet. Skapet anses ofte for å være en undertrykkende mekanisme som begrenser og fortier livene til homofile menn og lesbiske kvinner. Prosjektet til Nyegaard har som mål å nyansere denne forestillingen ved å undersøke hvilke effekter skapet har hatt i den fremvoksende danske velferdsstaten.

Niels Nyegaard
Niels Nyegaard.
Foto: Aarhus Universitet

Nyegaard forteller at han fikk ideen til postdoktorprosjektet da han jobbet med doktoravhandlingen:

—I avhandlingen undersøkte jeg forskjellige danske avisers diskusjoner av en rekke homoseksuelle skandalesaker i København i 1906-11. Her oppdaget jeg en rekke diskusjoner der samfunnets mulige aksept og lovliggjøring av mannlig homoseksualitet ble tett knyttet til en premiss om at homoseksualitet måtte være offentlig usynlig og ikke vekke anstøt. Altså var homoseksualitet i utgangspunktet akseptabelt, så lenge den befant seg i skapet. I avhandlingen hadde jeg ikke mulighet til å undersøke disse diskusjonene og deres videre forløp og effekter i dybden. Det gjør jeg derimot i postdoktorprosjektet.

Med teoretisk grunnlag i Michel Foucaults maktforståelse og feministisk og queerteoretisk tenkning er Nyegaards hypotese at skapet historisk sett har vært en sosial mekanisme med både begrensende og produktive effekter. Det vil si at i tillegg til å usynliggjøre og undertrykke seksuelt begjær mellom menn, har skapet i noen tilfeller meislet ut sosiale rom i velferdsstaten der dette begjæret var sosialt akseptabelt.

Ved å gi oss et nytt blikk på fortiden, har Nyegaard som mål å også kunne si noe om dagens normer:

—Dette prosjektet tillater meg å gjøre et forskningsbidrag som gjør at jeg kan sette nåtidens heteronormativitet samt de nåværende vilkårene for homofilt medborgerskap i en historisk kontekst.

Av Anna Young
Publisert 26. apr. 2021 10:45 - Sist endret 27. apr. 2021 09:44