.png)
Noen måneder etter publiseringen av rapporten Mangfold og inkludering ved UiO har både forskerne som står bak og andre aktører ved og utenfor UiO hatt mulighet til å fordøye funnene. I et fullsatt undervisningsrom i Georg Sverdrups hus var interessen stor både for å høre mer om rapportens konklusjoner, samt å diskutere veien videre når det gjelder forskning og konkrete tiltak som kan gjøre UiO til et mer mangfoldig og inkluderende arbeidssted.
Etter en velkomst fra Inger Skjelsbæk, senterleder ved STK, holdt Prorektor Åse Gornitzka dagens første innlegg. På vegne av UiO-ledelsen snakket Gornitzka om bakgrunnen for forskningsoppdraget, og pekte blant annet på hvordan den sterke veksten i høyere utdanning har gjort mangfold til et presserende tema.
Det doble perspektivet
Deretter presenterte Bråten og Mikalsen forskningsrapporten. Første del av prosjektet var en dokumentanalyse av UiOs handlingsplaner for likestilling, etter hvert likestilling og mangfold, fra 1989 og utover, samt en gjennomgang av tidligere relevant forskning om mangfold og inkludering i norsk akademia. Andre del fokuserte på de ansattes erfaringer gjennom en spørreundersøkelse som ble sendt til alle ansatte på UiO med mer enn 20% stilling, og påfølgende kvalitative intervjuer med 26 ansatte fra forskjellige fakulteter.
I innlegget vektla Bråten og Mikalsen hvor viktig «det doble perspektivet» hadde vært i tidligere arbeid for kjønnslikestilling innenfor akademia. Det doble perspektivet satte søkelys på representasjon, altså at kvinner fikk stillinger på alle nivåer i akademia, men understreket også likestilling som noe positivt for selve kunnskapsbyggingen. Ved å få med kvinners erfaringer og perspektiver ville man få mer og bredere kunnskapsmangfold.
Dokumentanalysen av UiOs handlingsplaner viste at dette doble perspektivet ble mindre fremtredende fra tusenårsskiftet, og ble erstattet av mer målstyringslogikk og fokus på numerisk representasjon. Likevel fortalte Bråten at det kan se ut til at det doble perspektivet nylig har gjort «comeback», kanskje som resultat av en ny vektlegging av forskjellige former for mangfold, og ikke bare likestilling mellom menn og kvinner.
I presentasjonen av de ansattes erfaringer, drøftet Bråten og Mikalsen utfordringer knyttet til faglig mangfold, rekruttering, vanskeligheter ved å balansere privatliv og arbeidsliv, sosial inkludering på jobb og diskriminering og trakassering. Jevnt over viser rapporten at strukturelle og kulturelle hindringer til mangfold ved UiO ofte oppleves og behandles som individuelle problemer som den enkelte må løse selv.
Bråten og Mikalsen understreket at det å henvende seg til alle ansatte på UiO hadde særlig ført til funn om kjønnsforskjeller og opplevelsene til norskfødte versus utenlandsfødte forskere. Kunnskap om andre former for mangfold, for eksempel relatert til sosial klasse, funksjonsnedsettelse eller seksualitet, ville kreve mer målrettede forskningsprosjekter.
Behov for mer forskning – og konkrete tiltak
Etter presentasjonen av rapporten fikk Agnete Vabø (OsloMet), Ella Ghosh (KIF-komiteen), Julia Orupabo (Institutt for samfunnsforskning) og Cecilia Bailliet (Utvalg for nord-sør-samarbeid, UiO) anledning til å kommentere funnene.
Innleggene tydeliggjorde både viktigheten av arbeidet som Bråten og Mikalsen har gjort, og behovet for mer forskning på dette temaet, eksempelvis særstudier som tar for seg forskjellige dimensjoner av mangfold, utsatte stillingsgrupper som postdoktorer, eller prosesser som rekruttering.
Flere av innleggene etterspurte også praktiske tiltak som kan konkretisere ideene i rapporten. På vegne av Utvalg for nord-sør-samarbeid foreslo Bailliet eksempelvis at UiO kunne begynne å markere Den internasjonale antidiskrimineringsdagen 21. mars, på lik linje med Den internasjonale kvinnedagen 8. mars.
I den avsluttende diskusjonen, der publikum fikk anledning til å kommentere og stille spørsmål, pekte forskerne bak rapporten på behovet for å snakke mer om hva diskriminering kan være og hvordan det oppleves, men også hvordan universitetet definerer eksellens, eller fremragende forskning. Som rapporten Mangfold og inkludering ved UiO viser, handler mangfold i akademia ikke bare om hvem som får hvilke stillinger, men også om kunnskapen som produseres.