Mannsutvalget har fått et bredt mandat. Det inkluderer områder som familie, utdanning, arbeidsliv, fritid, helse, vold og seksuell trakassering, integrering og alderdom. Utvalget skal gi en oversikt over gutter og menns likestillingsutfordringer i Norge og foreslå konkrete tiltak som vil bidra til et likestilt samfunn. Med seminaret «Mannsutvalget møter forskning», arrangert 1. november på Litteraturhuset, ønsket STK å sette søkelys på hva utvalget har tenkt til å prioritere og hvordan forskning kan spille en rolle i utvalgets arbeid.
Status for utvalget
Etter en kort velkomst fra senterleder ved STK Inger Skjelsbæk, holdt Mannsutvalgets leder Claus Moxnes Jervell et innlegg der han presenterte utvalget, og hvordan de har begynt å arbeide. Jervell pekte på mangfoldet i komiteens sammensetning, som en styrke. Samtidig krever dette også at de må starte utredningsarbeidet med en debatt om grunnleggende begreper, slik at de kan gå fremover med en felles forståelse av hva de skal gjøre.
Jervell trakk frem behovet for å utfordre ideen om «heltidsmannen» som en vinner, sett i forhold til den tapende «deltidskvinnen». Når menn får høyere lønn fordi de er mer tilgjengelige for arbeidsgiveren, må man også se på prisen som den enkelte betaler for denne tilgjengeligheten, særlig når det gjelder familie og samliv. Han vektla også oppmerksomhet om de som faller utenfor den tradisjonelle mannsrollen.
Jervell kunne også fortelle at utvalget er i gang med å gjøre prioriteringer basert på det svært omfattende mandatet de har fått. Utvalget skal levere sin rapport i mars 2024, så en slik prioritering er nødvendig.
De lange linjene
Dagens andre innlegg kom fra Øystein Gullvåg Holter, professor emeritus ved STK, som gjorde forskning på vegne av Mannsrolleutvalget (1986-1991). Med denne erfaringen som bakteppe, oppfordret han Mannsutvalget til å stå imot latterliggjøring og utfordre etablerte sannheter.
Holter trakk frem en tendens til å undervurdere menns potensiale når det gjelder likestilling. På 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var det for eksempel få som trodde at menn var interessert i å være mer involvert i omsorgsarbeidet hjemme. Men en spørreundersøkelse som Holter utformet for Mannsrolleutvalget avslørte at mange menn faktisk ønsket å ta del i foreldrepermisjonen. Fedrekvoten ble nevnt av både Jervell og Holter som et eksempel på en enkel, men likevel transformativ, virkemiddel som kom ut av forrige mannsutvalg.
I innlegget sitt poengterte Holter også behovet for mer satsning på mannsforskning. Mer finansiering og en mer strategisk fremgangsmåte må til for å få et mer helhetlig bilde av gutter og menns likestillingsutfordringer, argumenterte han.
Likestillingsdiskurser og interseksjonalitet
Innleggene til Jervell og Holter ble fulgt av en panelsamtale mellom fire forskere som jobber med menn og maskuliniteter: Liza Reisel (Institutt for Samfunnsforskning og medlem av Mannsutvalget), Thomas Walle (Musea i Sogn og Fjordane), Cathrine Thorleifsson (Sosialantropologisk Institutt, UiO og leder av Ekstremismekommisjonen) og Helene Aarseth (STK). Samtalen ble ledet av Beret Bråten (STK).
De fire forskerne hadde forskjellige perspektiver på hva utvalget burde prioritere, og samtalen viste dermed frem bredden i norsk mannsforskning. Blant temaene som ble tatt opp var radikalisering og digitale nettkulturer, høye selvmordstall blant menn og kjønnsdelt utdanning og yrkesliv.
Samtalen fikk også frem noen mer overordnede problemstillinger. Ett gjennomgående spørsmål var hvordan man forstår og snakker om menn og likestilling. Hvordan kan man unngå å presentere likestilling som «tvang» eller moralisering? Walle understreket viktigheten av å se på likestilling som et frigjøringsprosjekt for menn, mens Aarseth argumenterte for at man burde løsrive seg fra diskurser om tvang og individualistisk frigjøring, og heller se på menns underliggende frustrasjoner og lengsler.
Et tema som ble tatt opp av Bråten var utfordringene med å jobbe interseksjonelt, noe utvalget skal. Hvordan kan man diskutere særegne problemer som for eksempel menn med funksjonshemninger, skeive menn, eller menn med migrantbakgrunn kan møte, uten samtidig å kategorisere og andregjøre? Panelet var enige om at det er vanskelig å finne gode løsninger, men at ett mål bør være å inkludere flere i «normalen». Reisel, som selv sitter i Mannsutvalget, understreket viktigheten av å være mest mulig inkluderende når man drøfter ulike tema, fremfor å skille ut minoritetsgrupper i separate diskusjoner.
Samtalen fortsetter
Seminaret tydeliggjorde at utvalget står overfor et viktig og utfordrende arbeid og at forskere på menn og maskuliniteter har mye å bidra med. Arrangementet viste også at det er en stor interesse for samarbeid fra begge sider. Samtalen mellom Mannsutvalget og akademia fortsetter.
Om Mannsutvalget
- Mannsutvalget skal utrede gutter og menns likestillingsutfordringer i Norge.
- Utvalget har 17 medlemmer som skal jobbe sammen frem til våren 2024 med å 1) lage en helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet på ulike områder, 2) vurdere om igangsatt politikk og prosesser ivaretar kjønnsperspektivet og hvorvidt forskning og data gir tilstrekkelig grunnlag for politikkutvikling og 3) foreslå tiltak som vil bidra til et likestilt samfunn.