Kvinnedagen 2022: Hvordan kan klimapolitikk være rettferdig?

Demonstranter med skilt

Illustrasjonsfoto: Li-An LimUnsplash

Verden står overfor en klimakrise, og overgangen til et mer bærekraftig samfunn betyr også enorm sosial endring. I anledning kvinnedagen 2022 spør vi hvordan vi i større grad kan fokusere på rettferdighet og mennesker – og dermed også kjønn – i den nordiske klimapolitikken.

Hvem er det som bestemmer klimapolitikken, og hvordan kan disse prosessene gjøres mer rettferdige og inkluderende? Hvordan kan en bedre forståelse av sosiale forskjeller, inkludert kjønnsforskjeller, integreres i klimapolitikken? Sist, men ikke minst: kan sosial endring på grunn av klimaendringer bli rettferdig – og hva betyr egentlig «rettferdighet» i denne konteksten?

Av hensyn til servering, ber vi om at du melder deg på arrangementet her:

Påmelding

Har du spørsmål om seminaret, kan du ta kontakt med Anna Young.

Program

Moderator for arrangementet er Maria Berg Reinertsen, samfunnsøkonom og journalist i Morgenbladet. 

Hvem møter du?

Foto: UiO, Universitetet i Malmö, Nordlandsforskning, Cappelen Damm/ Fredrik Arff, Tale Hendnes, Stortinget, Attac, Samerådet. 

Åse Gornitzka er professor og prorektor ved Universitetet i Oslo. 

Gunnhildur Lily Magnusdottir (Universitetet i Malmö) forsker på klima- og energipolitikk, internasjonale relasjoner, europeisk integrasjon og små stater i EU. Hun var medredaktør for boka Gender, Intersectionality and Climate Institutions in Industrialised States (Routledge, 2021), som ser på politikkutforming i klimainstitusjoner i et interseksjonelt maktperspektiv.

Aase Kristine Lundberg (Nordlandsforskning) forsker på bruk og vern av naturressurser, med fokus på legitimitet og konflikthåndtering i medvirkningsprosesser. Hun er spesielt opptatt av kjønn og likestilling i representasjon av lokalsamfunn. Arbeidet hennes omhandler verneforvaltning, arealplanlegging på lokalt og regionalt nivå samt byutvikling.

Tanja Winther (Universitetet i Oslo) forsker på de sosio-kulturelle aspektene knyttet til energi, og spesielt elektrisk strøm. Hun er opptatt av hvordan ulik maktfordeling og kjønnsrelasjoner spiller inn i hvordan energisystemer initieres, utvikles og implementeres, og hvilke sosiale effekter de får.

Espen Barth Eide er statsviter, politiker og klima- og miljøminister i Jonas Gahr Støres regjering. Han er stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti fra 2017 og var Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson i perioden 2017-2021.

Gunn-Britt Retter (Samerådet) har jobbet med arktiske miljøsaker siden 2001, først som ansatt hos Indigenous Peoples' Secretariat (IPS) i København, og siden som leder av Arktis- og miljøavdelingen hos Samerådet. Retter engasjerer seg i saker vedrørende urfolk og urfolkskunnskap i relasjon til klimaendringene, biomangfold, språk, forurensning og forvaltning av naturressurser.

Hege Skarrud (Attac) har særlig fokus på internasjonal økonomi og demokratiseringen av den. Som leder av Attac ser Skarrud på hvordan rammene til finanssystemer og økonomiske institusjoner som Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og G20 forhindrer en rettferdig klima- og miljøomstilling.

Hanna Asefaw er artist og samfunnsgeograf. Asefaw er en allsidig kunster, og jobber med elementer innen musikk, sang, spoken word, poesi og nysirkus.

Maria Berg Reinertsen er journalist og samfunnsøkonom. Reinertsen har skrevet bøkene Ligningen for lykke: Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft (2010), Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken (2013) og Veien til Bretton Woods. Begynnelsen på verden av i går (2017).

Publisert 27. jan. 2022 15:00 - Sist endret 7. mars 2022 14:12