Patterns of change and disclosures of difference. Family and gender in New Kingdom Egypt: titles of non-royal women (avsluttet)

Avhandlingen illustrerer at familie og kjønn er historisk foranderlige. I kildene fra Det nye riket (1539-1077 f.v.t.) blir blant annet ikke-kongelige kvinner, ung og gammel, gradvis mer synlige; en endring i referansen til ‘hans kone’ tyder på at hun i økende grad ble anerkjent som ‘hans søster’, alter ego og medboer av hans grav; og økende bruk av titler som ‘kvinne av byen’ og ‘musiker av Amen’ tyder på en forandring i fokus fra den hjemlige sfære til by og tempel. 

Skumsnes sitt hovedpoeng er imidlertid at kjønn i det gamle Egypt ikke kan beskrives entydig, men i stedet avhenger av materiale, sjanger, formål og kontekst til den spesifikke kilden, samt bestemte relasjoner/møter i fortid, og mellom fortid og nåtid. Generelt kan en likevel si at de monumentale kildene gir en sterkt kjønnet beskrivelse, mens de ikke-litterære skriftlige kildene er mer flyktige og mindre kjønnsfokuserte. Klasse og status skiller seg ut som like viktig, om ikke viktigere enn kjønn. 

Når det gjelder familie, er kildene mer samstemte. Avhandlingen viser at det å være familie ikke bare handlet om biologi, eller å være nært beslektet, men viktigere var det hvem som faktisk handlet som familie. Skumsnes argumenterer for at resiprositet og gjensidig avhengighet var selve limet som bandt familier sammen. Han har kalt dette familiekontakter: gjennom disse, forhandlet enkeltpersoner sin posisjon i relasjoner/møter med andre, levende og døde, mennesker og ikke-mennesker.

Les intervju publisert på Kilden kjonnsforskning.no 29.11.2018.