Beatrice Halsaa: Bokanmeldelse av "Samenes historie fra 1751 til 2010"

Beatrice Halsaa (STK) har anmeldt boka Samenes historie fra 1751 til 2010 (red. Andresen, Evjen og Ryymin) i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning.

«Dette er en viktig, velskrevet og vakker bok. Redaktør Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin forteller om en uvanlig lang tilblivelseshistorie. Boka ble påbegynt i 2004, men arbeidet trakk ut. Dermed har boka kunnet få med bidrag fra tre generasjoner forskere. Jeg kan ikke skjønne annet enn at sluttresultatet – en svært nyansert, detaljert og samtidig velstrukturert og drivende framstilling basert på ny norsk, nordisk og internasjonal forskning – har tjent på den lange tilblivelsesprosessen.

Boka er på 540 sider, og 13 forfattere har bidratt, flest historikere. Teksten er leservennlig med rammefortellinger, poengterte innledninger, oppsummeringer i hvert kapittel og usedvanlig fine illustrasjoner. Boka har en omfattende litteraturliste og en detaljert indeks.

Jeg tilhører den norske majoritetsbefolkningen og har hatt mangt å lære. For eksempel visste jeg ikke om Trollfjordslaget i Lofoten i 1890 der sjøsamer og andre fjordfiskere sloss mot kyst- og havfiskere (s. 201), og Mehamn-opprøret mot hvalfangst i 1903 (s. 202). Boka gir nye begreper, som «finnmarksfetisjismen» (s. 466) om et snevert fokus på samer som nomadiske reindriftssamer. Jeg har lest om forskere som har framstilt samene som et primitivt og tiltaksløst folkeferd, heldigvis imøtegått av andre forskere som har sett samene som en utsatt folkegruppe frarøvet naturressurser, språk og kultur. I 1957 synliggjorde Arne Skouens film «Ni liv» for mange «søringer» at også samer deltok i kampen mot den tyske okkupasjonsmakten. I denne boka ser vi et mangfold: Noen samer inntok skurkeroller under krigen, mens andre strevde som folk flest for å greie hverdagen, for eksempel gjennom arbeid på tyske festnings- og veianlegg. Andre gjorde en helteinnsats, som Kirsten Svineng (kjent som «Mamma Karasjok», se s. 301) som hjalp krigsfanger med mat og omsorg.

Framfor alt demonstrerer boka at storpolitikk er viktig. Det løper en fler- og transnasjonal dimensjon som én rød tråd gjennom boka. Den tydeliggjør at samene bor både i Norge, Sverige, Finland og Russland, og at de har levd under veldig ulike betingelser. En annen sentral tråd er at samene framstilles som aktører i historien, og ikke bare som ofre for undertrykkende politikk. Bokas historiske analyse er bredt anlagt med særlig vekt på næringsliv, politikk, språk og kultur.»

Les hele bokanmeldelsen her [idunn.no]

Publisert 20. des. 2021 11:29 - Sist endret 20. des. 2021 11:29