Utdrag
År 2020 ble den amerikanske filosofen Judith Butler en del av den eksklusive – og svært mannsdominerte – gruppen av tenkere som er representert i bokserien Cappelens upopulære skrifter. Ifølge bokens forord, skrevet av Stine H. B. Svendsen, er dette også første gang vi kan «lese et utvalg av Judith Butlers tekster på norsk» (s. 7). For at denne påstanden skal stemme, må betoningen her legges på ordet «utvalg», da blant annet herværende tidsskrift tidligere har publisert norske oversettelser av enkeltessays fra både 1990- og 2000-tallet. Men utgivelsen, som består av tre utvalgte tekster fra et langt og variert forfatterskap, innebærer altså at vi for første gang kan bryne oss på en hel bok med tekster av Butler på norsk.
Butlers innflytelse på vår tids tenkning om kjønn og seksualitet kan vanskelig overdrives. Som Svendsens velskrevne, og til tider nært personlige, forord understreker, er Butler i dag ikke bare en filosof og akademiker; hun har også blitt et kjønnspolitisk symbol og fått status som en slags intellektuell ledestjerne for tenkning om skeive liv. Men Butler har også blitt avskrevet som en tåkefyrste og har måttet tåle ramsalte angrep, enten det handler om priser for «dårlig språk», anklager om ugjennomtrengelig tenkning, eller å bli avfeid som en virkelighetsfjern elitist. At den første teksten i dette utvalget har tittelen «Kroppslige inskripsjoner, performative subversjoner» (s. 31–53), kan kanskje bidra til å sementere slike forestillinger. Kjenner man ikke Butlers tenkning og språkstil fra før, kan en slik tittel nærmest framstå som en parodi på esoterisk sjargongspråk.