Sammendrag
Denne artikkelen anerkjenner det tilsynelatende glemte argumentet om at ulike kilder fra Det nye riket fremstiller kvinner (menn og andre) på forskjellige måter. Den fremhever betydningen av materiale, sjanger, formål og kontekst til den spesifikke kilden, valg og sammensetning av kilder, samt de spesifikke spørsmål og perspektiver som anvendes. Artikkelen er strukturert etter tre perspektiver: Det politiske perspektivet fokuserer på representasjonen av kvinner i kildene, slik dette kan sees gjennom distribusjonen av ikke-kongelige kvinnetitler i de monumentale kildene (gravikonografi, steler og statuer) og de ikke-litterære kildene (brev, notater, juridiske og administrative dokumenter). Det kulturdiskursive perspektivet undersøker den symbolske betydningen av det såkalte feminine element som en aktiv og skapende del av gravikonografien, og setter i den forbindelse spørsmålstegn ved argumentet om at skapelse og gjenfødelse (heretter omtalt som transformasjon) var et privilegium tilhørende det maskuline element alene. Ikke bare eksisterte det flere symbolske strategier for å nå etterlivet, det hevdes også at disse strategiene endret seg parallelt med at kvinner fikk en mer fremtredende rolle i ikonografien. Og til slutt, i det sosioøkonomiske perspektivet, flytter vi fokuset fra gravikonografi til et utvalg juridiske dokumenter, og utforsker bestemte familiestrategier, såkalte familiekontrakter, som fremmet resiprositet og gjensidige avhengighetsforhold. Det vektlegges særlig hvordan disse strategiene påvirket forholdet mellom menn og kvinner, unge og gamle, levende og døde.