Sammendrag
Dagens underrepresentasjon av kvinner i filosofi er ikke bare et problem for filosofifaget selv. Det er også et problem for kvaliteten på høyere utdanning generelt når intellektuelle ressurser går tapt. Videre er det en utfordring for de kvinnelige filosofistudenter som befinner seg i et miljø de ikke kjenner seg velkomne i, slik det har blitt varslet om i flere tiår. Dersom læringsmiljøet gjør at kvinner slutter i faget, er dette også en likestillingsutfordring for akademia. I denne artikkelen drøfter jeg noen hypoteser om hvorfor kjønnsgapet i filosofifaget vedvarer, og argumenterer for at eksterne sosiale strukturer virker sammen med interne faktorer i filosofifaget. Problemet forsvinner derfor ikke av seg selv, og velmenende sosiale tiltak er ikke tilstrekkelig for å skape forandring. Faginterne endringer som avstedkommer et bedre læringsmiljø med en mer inkluderende pedagogikk, et metodologisk mangfold og et representativt pensum, er nødvendig.