Vi møter ofte et bilde av kjønnsroller i vikingtiden hvor menn og kvinner opptrer i to strengt adskilte sfærer og innehar forskjellige sosiale roller. Til kontrast viser mye nyere forskning at kjønn i vikingtiden nok har vært mer komplisert enn dette enkle bildet.
Aktive menn og usynlige damer
I tråd med hvordan kjønn ofte beskrives i fortiden, viser mange fremstillinger av vikingtiden et stereotypisk bilde av aktive menn og langt mindre synlige kvinner. Mens menn kan være krigere, bønder, handelsmenn og håndverkere, er kvinner oftest vist uten noen sosial rolle, eller som husfruer. I tillegg vises det ofte til en ideell arbeidsfordeling hvor menn hadde ansvar for utanstokks, det vil si alt som foregikk utenfor gården, samt hovedansvaret for utendørs gårdsarbeid, mens kvinner tok seg av innanstokks, det vil si det som fantes innenfor dørstokken, sentrert rundt husholdet. Men det er verdt å stille spørsmål ved om denne inndelingen faktisk representerer virkeligheten i vikingtiden.
En slik inndeling fordrer en binær deling mellom kvinner og menn, og det er mye som tyder på at vikingtiden hadde et annet forhold til kjønn enn det vi har i dag. Tanken om at kjønn er en splittende kategori, og at man hører hjemme på enten den ene eller den andre siden av et absolutt skille er noe som hører mer hjemme i 1800-tallets ideologi enn i moderne forskning. Med et annet blikk på vikingtiden kan vi også se at det er mye i kildene som peker på en mer flytende virkelighet.
Forskjeller og likheter
Det skal ikke glemmes at mye at det arkeologiske materialet viser til kjønnede forskjeller i både drakt, utstyr og i enkelte aktiviteter. Mange smykketyper er sterkt assosiert med kvinner i gravmaterialet for eksempel. Tekstilproduksjon kan også i stor grad tillegges kvinner, noe som er gjenspeilet både i det arkeologiske materialet og de skriftlige kildene. Derimot finnes hovedvekten av våpen i mannsgraver, noe som reflekteres i skriftlige kilder. Fra dette kan vi anta at vikingene brukte både klær og utstyr til å signalisere visse kjønnede identiteter.
Men samtidig finnes det også store likheter. Gravmaterialet viser at både menn og kvinner var gravlagt med kjøkkenutstyr, med låser og skrin, med vanlige redskap som kniv og bryne, med hester, hunder og andre ofrede dyr. Både menn og kvinner ble gravlagt i båt og i kammer, og begge er former for gravminne som ofte er antatt å ha signalisert høy status. Både menn og kvinner er å finne under gravhauger, og hauger er vanligvis tolket som et symbol på status og eierskap.
Les Også vikingmenn hadde kjøkkenutstyr med seg i graven. Les også Vikingtidens kvinner og menn.
Hva blir dermed konklusjonen vi kan trekke fra dette? En mulig tolkninger at kjønn var gjenkjent som sosialt viktig, men ikke nødvendigvis som et skille mellom fundamentalt forskjellige personlige egenskaper og egnetheter.
Status over kjønn
Vikingtidens samfunn er ofte beskrevet som et lagdelt klassesamfunn, hvor sosial status var av ytterste viktighet. Skillene mellom de forskjellige sosiale lagene kan ses i mange tilfeller som viktigere enn kjønn. På de øverste trinnene finner vi dermed rike og mektige menn og kvinner, ofte med mange av de samme ansvarene, rollene og forventingene. Den øvrige befolkningen vet vi dessverre mindre om, men det er mye som tyder på at rang var et viktigere skille enn kjønn, til motsetning fra vårt eget samfunn hvor kjønn har blitt en universell, delende kategorisering.
Les om Middelalderdronninger hadde mye makt, samt artikkelen Women in the Landscape. Les også om Dangerous Women Project.
En annen forestillingsverden
Mange kilder vitner om at vikingtidens samfunn hadde et helt annet forhold til kropp og kroppslige funksjoner enn det som etter hvert ble normen i den kristne middelalderen. Vikingenes samfunn anså ikke seksuell adferd som noe skjult og skammelig, og kroppslige funksjoner generelt var ikke omgitt av mystikk og hemmeliggjøring slik vi kjenner det i dag.
Seksuell symbolikk
En spennende kilde som kan gi innblikk i en annen forestillingsverden finner vi historien kjent som Volsa þattr, en tekst som skildrer en gårdskult sentrert rundt en hestefallos. I historien beskrives et ritual hvor fallosen sendes rundt fra hånd til hånd, og alle taler over den før den sendes videre: ordene til en trelljente beskriver hvordan hun gjerne vil ligge med denne mektige fallosen, og det er tydelig i teksten at fallosen har mye av sin makt gjennom seksuell symbolikk.
Når det er sagt, fantes det en del strenge rammer på hva som var akseptert seksuell adferd. Mens utenomekteskapelige relasjoner mest sannsynlig var både vanlig og sosialt akseptert, kan vi finne hint om en viss heteronormativitet i at den største skam for en mann var å bli kalt ergi, dvs. en som lot seg bruke som kvinne. Så vidt vi vet, kunne både kvinner og menn ha utenomekteskapelige forhold uten at det var skamfullt, men det var derimot viktig å ha disse forholdene med rett person.
Et samfunn med mindre gjennomskjærende kjønnsideologi?
Mytologien gir også en god del spennende hint mot en mindre binær kjønnsideologi, hvor flere av gudene krysset kjønnsgrenser, skiftet kjønn og viste oppførsel som går sterkt i mot de normene vi ofte forestiller oss for vikingtiden. Guden Loke er et ekstremt eksempel her, sett i episoden hvor han forvandlet seg til en hoppe for å lure bort hesten til en jotne som holdt på få overtak over gudene. Resultatet var at han ble gravid, og fødte Sleipner, Odinns hest. Men også Odinn viser trekk som ikke passer inn med en binær kjønnsideologi. Odinn er kjent som den største seidmann, det vil si en som behersket kunsten seid, som kan oversettes som magi eller spådom. Men skriftlige kilder forteller også at for menn å utøve seid var skammelig, så skammelig at det førte med seg beskyldninger om å være argr, eller ergi som beskrevet over.
Kanskje det er verdt å nyansere også seksuell adferd med tanken om at idealiserte forhold sjelden reflekterer virkeligheten. Eller kanskje vi til og med bør se for oss et samfunn med mindre gjennomskjærende kjønnsideologi enn det vi selv er vant til.
Les The Viking god Odin:– A queer god of War. Les også artikkelen Gender and Archaeology: Where Are We Now?
Mange teorier, få klare svar
Så hva vet vi egentlig om kjønnsroller i vikingtiden? Vi vet at både kvinner og menn kunne ha høy sosial status. Vi vet også at både kvinner og menn kunne være bønder, handelsfolk eller håndverkere, men likevel at kvinner og menn til dels jobbet med forskjellige typer håndverk. Vi vet også at for de rikeste og mektigste, var det vanlig, men kanskje ikke nødvendig, å vise om man var kvinne eller mann gjennom utvendige symboler slik som klesdrakt. Vi har mye som tyder på at heteroseksuelle forhold var normen, men samtidig har vi hint mot en mer komplisert realitet. Mange mener at menn sto mye sterkere i samfunnet enn kvinner i vikingtiden, og at kvinner var underkastet menns vilje. Men vi har mange kilder som tyder på at dette kanskje var mer teori enn virkelighet, og at realiteten var en komplisert og mangesidig hverdag, hvor grensene mellom akseptert kjønnet adferd var til dels flytende.
Les PhD avhandlingen Challenging Gender: a reconsideration of gender in the Viking Age using the mortuary landscape. Les også masteroppgaven The gendered landscape: A discussion on gender, status and power expressed in the Viking Age mortuary landscape.