Teksten er skrevet av Johanne Emilie Christensen, tidligere masterstudent og nå universitetslektor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
Butch og femmes, BDSM, analsex, dildoer, pisk, og kjønnsoverskrivende skeiv sex [cross-gender queer sex]. Dette er grunnlaget for den erotiske romanen Big Deal (1999) skrevet av britiske Helen Sandler, og for min masteroppgave. Romanen ble hyllet av Guardian som «the deal of a life-time»,(The Guardian 1999) men mottok ellers ikke mye offentlig tilbakemelding. I dag er det kun mulig å kjøpe boka brukt, og det eksisterer kun en håndfull leseranmeldelser, der de aller fleste hyller romanen for å være spennende og hot (‘Big Deal (Sapphire)’, n.d.; ‘Amazon.Co.Uk:Customer Reviews: Big Deal (Sapphire)’, n.d.). Den nyeste leseranmeldelsen er fra 2020, som antyder at den fremdeles leses, til tross for å være over 20 år gammel.
Likevel var det ikke mottakelsen av romanen som var avgjørende da jeg valgte tema for masteroppgaven min. Det som interesserte meg, var hvordan romanens fremstilling av lesbisk seksuelt maktspill kan brukes for å diskutere kjønnsnormer, seksualitet og makt. Dette var spesielt relevant da romanen kan kategoriseres som populærkultur, og lavkulturelle sjangere ofte beskyldes for å spille på klisjer og stereotyper. Det er derfor vanlig at kritikk av populærlitteratur fokuserer på hvordan slike tekster reproduserer heteronormative kjønnsnormer og makthierarkier.
Mitt spørsmål var derfor om Big Deal, innenfor en lesbisk og skeiv populærlitteratur som eksplisitt iscenesetter kjønnsnormer og makthierarkier, nødvendigvis reproduserer heteronormative kjønnsnormer og matkhierarkier.
Porno, romantikk eller husmorporno: Hvordan definere en blindsone?
Et problem som tidlig oppstod i forskningen min var hvorvidt det var mulig å benytte seg av tradisjonelle sjangerkategorier for analysen av Big Deal. Problemet lå i skjæringspunktet for triviallitterære sjangere, da Big Deal faller utenom kjente og mye omtalte sjangere som romantiske romaner, «husmorporno», erotikk, og pornografi.
Jeg bestemte meg for å lene meg mot det som på 1950-tallet i USA var kjent som lesbisk pulp fiction. Til tross for at denne sjangeren er historisk betinget og beskriver romaner utgitt i USA mellom 1950 og 1965, så er den nyttig for å undersøke litteraturen som faller i blindsonen mellom de mer kjente mainstream-sjangerne.
Alle disse lavkulturelle sjangerne kritiseres ofte for å bruke åpenbare metaforer, enkle skriftlige bilder, forutsigbare kjærlighetsdynamikker, og ensidige karakterer. Kritikken peker på en stilistisk form som inkluderer det som ansees for å være et enkelt og hverdagslig språk, trange handlingsrom og generisk karakterer, samt heteronormative romantiske forventninger. Innenfor et slikt rammeverk argumenterer flere at spesielt kjønnsnormer reproduseres på en måte som forankrer kjønnshierarkier og undertrykkelse (Keller 2005; Naper 1992; Ang 1985).
Litteratur og virkelighet
Ved å anta at konsumenter av triviallitteratur er passive mottakere, har det oppstått en frykt for at lesere vil påvirkes til å akseptere kjønnshierarkier og undertrykkelse i virkeligheten gjennom det som oppfattes som litteraturens naturaliserende effekt (Radway 1984, 197).
En bekymring som kan oppstå rundt romaner som Big Deal er hvorvidt romaner med skeive og lesbiske karakterer som praktiserer BDSM, identifiserer seg som butch/femme, og bruker dildoer, også reproduserer og naturaliserer undertrykkelse og kjønnshierarkier.
For å tolke kultur er det viktig å anerkjenne koder og konvensjoner knyttet til tekster, kulturer og subkulturer. Uten nødvendig kunnskap knyttet til koder og konvensjoner vil teksten nødvendigvis bli feiltolket (Ang 1985, 27). En lesning av Big Deal som konkluderer at romanen kun gjenskaper heteroseksuelle maktmønstre vil derfor indikere en manglende forståelse for subkulturelle koder.
Butch/femme: kjønnsnormer i bevegelse
I Big Deal finnes mange av de samme stereotypene som assosieres med lavkultur. Dette ser vi blant annet i relasjon til den endimensjonale fremstillingen av hovedkarakteren Carol, som er en «femme», eller en lesbisk kvinne med en «feminin» fremtoning, og hennes kjæreste Lane, som er en «butch», altså en lesbisk kvinne med «maskulin» fremtoning.
Begrepene «butch» og «femme» har ofte blitt kombinert til «butch/femme» for å beskrive en pardynamikk mellom to kvinner som kan identifiseres gjennom henholdsvis maskuline og feminine markører.
Siden 1970-tallet har det eksistert en ambivalent og mistenksom holdning både til butch/femme-relasjonen og til butch og femme som individuelle identiteter, både i feministiske miljøer og samfunnet ellers. I løpet av 1970-tallet ble det formulert en hegemonisk lesbisk identitet som ekskluderte butch/femmes som ble sett på som et gammeldags patriarkalsk uttrykk for likekjønnet kvinnelig seksualitet (Nestle 2003, 98). Innenfor denne diskursen ble bruken av seksuelle penetrative leketøy også forstått som heteroseksuell replikasjon, altså at man etterliknet heterosex, både innenfor lesbisk radikal feminisme og mainstream heteronormativ kultur (Jeffreys 1994).
Denne konteksten gjør fremstillingene i Big Deal spesielt interessante og forfriskende. I romanen er hovedpersonene Lane og Carol det ultimate butch/femme-paret, stylet i et stort utvalg av 90-tallsreferanser. Lane er kledd i maskulint kodede klær, ofte løstsittende tøy og militærbukser og bomber-jakker, og militærstøvler. Hun går ofte med en strap-on-dildo under klærne sine, og omtaler den gjerne som sin «cock» når hun har sex med Carol eller andre karakterer. Måten hun presenterer seg på antyder at hennes butchness er et valg som er tatt for å navigere kjønnsnormer.
Lanes kjæreste Carol er en femme som beskrives med vekt på feminine klær og en feminin kropp. Fokuset er ofte rettet mot hennes søte og «tilfeldige» hjelpeløshet, sammen med beskrivelsen av feminint kodede klær, som bluser, stramme skjørt og tettsittende bukser, silkeundertøy, sateng og blonder. Carol blir gjentatte ganger referert til som Lanes «femme». Begge karakterene bruker ordene «butch» og «femme» når de omtaler hverandre, og bekrefter på denne måten at de identifiserer seg som et butch/femme par.
Dynamikken mellom Lane og Carol er en gjenganger i romanen, der lesbiske karakterer ofte er satt sammen i butch/femme par. Slik vil det kunne på overflaten se ut som at de lesbiske karakterene i Big Deal etterligner heteroseksuelle par. Lane sin selvsikkerhet og Carols hjelpeløshet minner også i stor grad om hvordan romantiske par fremstilles i heteronormativ populærlitteratur preget av helter og jomfruer i (seksuell) nød.
Med sin utforskning av butch/femme-dynamikker, spør Big Deal hva lesbisk seksualitet og identitet er og kan være. Viktigst av alt, spør romanen hvordan skeive og lesbiske kvinner kan ha sex på en måte som utforsker subkulturelle koder og konvensjoner knyttet til det skeive universet i romanen.
«Riktig» og «feil» seksualitet
Det er nettopp i relasjon til ideen om hvordan noen bør ha sex at det oppstår en spenning i Big Deal. Dette oppstår gjennom beskrivelsen av skeive seksualiteter som faller utenfor romanens formulering av «riktig» seksualitet, manifestert gjennom en kritikk av biseksualitet. Selv om sex på tvers av kjønn og seksualitet er en gjenganger i hele romanen, blir også romanens eneste «skurk», Petra, utskjelt av Lane fordi hun er biseksuell. Gjennom denne karakteren presenteres noen av de mest interessante brytningene i romanen, da det er med henne at vi får muligheten til å undersøke tiltrekning mellom «femmes» og hvordan dette forstyrrer det maskuline blikket i romanen.
Det kan i tillegg virke som at karakterene finner seg selv i et slags språklig vakuum der de sitter fast i definerte kategorier og trange forståelser av seksualitet og identitet. Lane vil ikke kalle seg selv biseksuell fordi hun kun har sex med skeive menn. Antagonisten Petra, som i romanen kun har sex med kvinner, men som vi får vite har sex med menn utenfor romanens rammer, blir påført skam og latterliggjort for å være biseksuell. Carol derimot, som har sex med både menn og kvinner, skeive og streite, og som var biseksuell før hun møtte Lane, blir akseptert ettersom Lane mener at Carol har blitt «kurert» for biseksualitet gjennom deres relasjon. Lane synes også det er ukomfortabelt å se Petra og Carol ha sex, fordi de kun bruker fingre og tunger til å stimulere hverandre, og ikke dildoer. Dette opplever Lane som like ukomfortabelt som å skulle se en «lesbo flick made for heterosexual men».
Det denne diskusjonen rundt seksualitet, kjønnsnormer og definisjoner viser er at når seksualitet knyttes dikotomisk til kjønn, oppstår det holdninger som gjør at en rekke krav må oppfylles for at personer skal kunne tilhøre bestemte kategorier. Disse skildringene av Lane og Petra peker på enten-eller forståelser av seksualitet, der visse uttrykk for seksualitet er «riktige», mens andre er «feil».
Både den lesbisk radikal-feministiske ideen om hva en «riktig» lesbisk seksualitet er og den subkulturelle forståelsen av butch/femme vil derfor kunne være kontrollerende faktorer som definerer og setter grenser for hvordan noen typer seksualitet skal se ut og praktiseres gjennom populærkultur.
Skeiv og lesbisk BDSM
En klar utfordring i analysen av Big Deal var å navigere ideen om at feministiske perspektiver og BDSM ikke hører sammen. Ved å se på nettopp dette aspektet i romanen ønsket jeg å undersøke hvordan slike skildringer av maktdynamikk innenfor en skeiv ramme kan belyse heteronormative forestillinger om makt i den kulturelle og symbolske betydningen av kjønnsdynamikker. Dette var mulig ved å analysere hvordan makt forhandles og forvandles mellom karakterene i romanen, og hvordan nettopp BDSM-komponenter er egnet til å utforske og utfordre binære forestillinger om kjønn og seksualitet. Dette var spesielt interessant sett i lys av hvordan markører for kjønn og seksualitet er kulturelt tolket for å symbolisere makt.
Ettersom kommunikasjonen rundt maktspillet i romanen til tider er uklart, oppstår det gråsoner der det er utfordrende å tolke om en del av språket brukt av Carol og Lane i seksuelle situasjoner er en del av leken, eller om nei betyr nei. Dette blir enda mer uklart ved at det er scener med tydelig kommunikasjon der det forklares hvordan den seksuelle kommunikasjonen mellom Carol og Lane pleier å fungere. Det forsikres om at Carol mener «ja» når hun sier «nei». Ved at rammeverket for den seksuelle avtalen etter hvert begynner å prege resten av deres forhold, forsvinner det klare skillet mellom hva som er seksuelt samtykke og seksuelt maktspill, og det fører til spekulasjoner om hvorvidt Lane har blitt Carols «full-time mistress.»
I tillegg er romanen avhengig av et sjangertrekk fra pornoens verden: alle romanfigurene er alltid er klare, våte og harde (Ziv 2015, 8). Denne forventningen skaper ved flere anledninger usikkerhet rundt seksuelt samtykke. Dette blir spesielt utfordret gjennom scener med gruppesex og BDSM. Til tross for at flere scener inneholder klar kommunikasjon mellom to parter, så forsvinner denne klarheten i gruppesex-scener, og tvang, nytelse, protest og orgasmer blandes sammen på en uoversiktlig måte.
På samme måte som Fifty Shades-serien ble kritisert for å famle rundt sin fremstilling av BDSM-samtykke og hvor grensene for hva som er en del av maktspillet og hva som ikke er det, kan det samme sies om Big Deal. Jeg vil derimot argumentere for at dette i stor grad er fordi romanens sjanger, lik som Fifty Shades, har vanskelig for å romme komplekse BDSM dynamikker og fremdeles møte forventningene om ukomplisert nytelse.
Populærkulturens skeive potensiale
Ved å analysere romaner som Big Deal åpnes det for å undersøke definisjoner og formuleringer om seksualitet og ekskludering gjennom perspektivet til en (iscenesatt) gruppe som i virkeligheten sjeldent har hatt definisjonsmakt. Det er spennende å se hvordan butch/femme-dynamikken erotiseres og iscenesettes på en måte som utfordrer ideen om direkte heteroseksuell replikasjon. Dette er nyttig i lys av kulturkrigene som dominerte feministisk tenkning på 1970-tallet. Datidens diskurser rundt maskulinitet, makt og undertrykkelse, er i dag synlig i det som omtales som TERF-krigene (Mackay 2019, 7).
Populærkulturelle produkter som Big Deal er viktige, fordi holdninger til butch og femme-personer fremdeles er preget av skepsis basert på direkte tolkninger av kulturelle koder som knyttes til kjønn. Fremfor å analysere «femme» og «butch» som undergrener av heteronormen, burde vi analysere dem som egne bærere av mening. Femme kan forstås som en metafor for femininitet og som et uttrykk for alt som eksisterer mellom den heteroseksuelle normen og skeive distinksjoner (Dahl 2011, 241). Parallelt så kan butch forstås som å representere alt som ikke kan absorberes inn i systemer for signifikasjon, legitimering, og gjenkjennelse (Halberstam 2015, 8). Dette kan i stor grad gjenkjennes i et i noe nyansert spekter av femme representasjon i populærkultur, versus i stor grad unyanserte fremstillinger av butch identitet.
Maskuline og feminine skeive uttrykksformer fortsetter å utfordre hva som gjenkjennes innenfor den aksepterte kjønnslogikken. Derfor er det nyttig å lese subkulturelle populærlitterære formidlinger av seksualitet og identitet, som Big Deal. Gjennom de mange sex-scenene repliserer og reartikulerer Big Deal diskusjoner rundt kjønnsidentitet, seksualitet og makt. Ved å forhandle kjønn, seksualitet og makt innenfor en lett tilgjengelig sjanger som spiller på det hverdagslige, men også utopiske og pornotopiske trekk, så kan skeive populærkulturelle produkter fortsette å utfordre unyanserte holdninger til kjønnsnormer, seksualitet og makt.