Å bli forlatt, sveket og bedratt. Å forlate, svike og bedra. Om disse allmennmenneskelige erfaringene skrev jeg for et år siden under tittelen «Utroskapens kjønn». Jeg skrev om det statistisk sett vanlige i at kvinner over midtlivet ofte blir seksuelt bedratt eller forlatt av sine mannlige partnere – til fordel for kvinner som er yngre enn dem. Kvinner bedrar selvsagt også, evnen til svik er nokså jevnt fordelt mellom kjønnene. Men i motsetning til menn har kvinner færre sjanser til å finne noen å være utro med, eller nye partnere for den sakens skyld, etter hvert som de blir eldre.
Det finnes en hel del forskning og litteratur om utroskapens giftige og ødeleggende drama. Den belgiske psykoterapeuten Esther Perel har lakonisk bemerket at hun ikke vil anbefale utroskap mer enn hun vil anbefale kreft. Mindre er forsket og skrevet om den akutte trekanten som spiller seg ut i en hver utroskap, eller snarere om elskerinnens posisjon og dilemmaer. Her tenker jeg på utroskapens klassiske trekant, der en yngre kvinne er med på et bedrag med en eldre mann som lever i et heteroseksuelt parforhold. Bakgrunnen for utroskap handler ofte om problemer i parforhold som gjør at den ene krysser en grense enten som desperat flukt eller selvredningsmanøver – eller så er det bare lysten på den seksuelle overskridelsen som lokker. Mange elskerinner har til sin fortvilelse erfart at de har spilt rollen som et overgangsobjekt. Deres rolle har vært startkabelens: Å tenne elskeren, slik at han endelig er i stand til å bryte med et forhold som kanskje har ligget og gjært i stillingskrig i årevis. Deretter opplever en hel del elskerinner å bli ditchet. I sjeldnere tilfeller kan sviket føre et par sammen igjen, noe som neppe oppleves lettere for den forsmådde elskerinnen.
Selv om elskerinnen i mange tilfeller spiller overgangsobjektets tragiske rolle og blir forlatt, kan hun ikke regne med mye sympati fra omgivelsene. Hun må ofte leve med sin smerte i skamfull ensomhet. Elskerinnen er en foraktet, men også truende figur, som utløser sjalusiens brennende helvete hos de bedratte kvinnene. De forfører stakkars ektemenn, familier blir oppløst, og de som er blitt sveket kaver bitre i den hete utroskapens skitne farvann. Elskerinnen anses ofte som et umoralsk uvesen som kaldt går med på bedrag, innbiller resignerte menn at de inkarnerer eliksiren mot aldringsskrekk, impotens og mot eksistensens uomtvistelige meningsløshet.
Men hva om vi forsøker å sette oss inn i elskerinnens posisjon?
Med tanke på hvor relativt vanskelig det kan være å finne en partner for romantikk og sex for kvinner sånn over 40-årsalderen, kan det å gjøre seg tilgjengelig for eldre gifte menn, være en mulighet. Dessuten, er det ikke like sannsynlig at elskerinner er naive ofre, forført av skruppelløst sexistiske menn som fortalte dem at de er den heteste og kjæreste, og at forholdet til partneren derimot handler om gamle forpliktelser, foreldreskap, huslån osv? Og så er det det med løgner: Om en mann er i stand til over lengre tid konsekvent å lyve for partneren sinn, er sannsynligheten stor for at han også vil kunne lyve for elskerinnen.
La oss kort se på den yngre elskerinnens utsatthet som gjør at hun er i en posisjon der hun sjelden kan stille krav og stå opp for seg selv: Elskeren er eldre, mer erfaren, har ofte høyere utdanning, status, inntekt, formue og en foreløpig intakt familie. Det er den reneste underlegenhetens kjønnssosiologi. I tillegg må elskerinner holde ut med å få beskjed på kort varsel om å møtes hvor og når og ofte blir avtalene avlyst på grunn av mannens familieforpliktelser. Sjansen er stor for at elskerinner er alene på bursdager, julaftener, nyttårsaftener og i ferier selvsagt. Elskerinner vil ikke kunne introdusere den utro mannen for familie og venner. Hun må holde ut å være en skitten hemmelighet, og om hun bor i samme by som den utro mannen, må hun gå med på å snike seg rundt i sentrumsfjerne strøk og sitte på lugubre restauranter for at ingen skal oppdage dem, gud forby om barna kommer over dem.
Det er med andre ord gode grunner til å fjerne stigmaet rundt den yngre elskerinnen. Hun fortjener interesse, analyser og forskning, som løfter henne ut av det monogame paridealets underbelyste skyggedal. Så la oss sende en solidarisk søstertanke til alle elskerinner som må feire uten sin elskede på nyttårsaften landet rundt.