I et innlegg i Forskerforum 13. januar diskuterer Vivian Lagesen og Knut Holtan Sørensen fra NTNU kvinners vilkår i det akademiske system. De refererer her til vårt innlegg fra 6. januar, og mener vi stiller for generelle diagnoser og tar for lite hensyn til forskjeller mellom fag. Vi vil nedenfor diskutere i hvilken grad en kan og bør generalisere, og herunder kommentere Lagesens og Sørensens utsagn om at andelen kvinnelige professorer på et institutt kan tjene som en god indikator på arbeidsmiljø og kvinners vilkår.
Det vi argumenterer for, basert på FRONT-surveyen utført ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i Oslo, er at utfordringer som er observert i andre land også er til stede i Norge, oppsummert i utsagnet «Studien bekrefter at det som kalles «accumulation of disadvantage» i internasjonal forskning om realfagene er relevant også i Norge».
Vi generaliserer følgelig i den forstand at vi advarer mot å tro at det en har observert i andre land ikke gjelder i «likestilte Norge». Men vi påstår ikke og mener ikke at forholdene er likeartet i alle fag og ved alle enheter; det ville eksempelvis være overraskende om ikke økt kvinneandel reduserte enkelte av utfordringene. Vi vil likevel advare mot en optimistisk tro på at utfordringene for kvinner er begrenset til de mest mannsdominerte områdene av akademia. Kunnskapsmessig ligger det en utfordring i at de fleste studier, både fra Norge og internasjonalt, gjelder de myndighetsprioriterte STEM-fagene, og at det er færre studier av «kvinner i kvinnefag». Likevel foreligger det studier, inklusive skandinaviske studier og studier fra BALANSE-programmet, som tyder på at utfordringer finnes i bredere spektrum av fag.
...