«Ifølge Tove Pettersen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, preget Zazas tragiske dødsfall Beauvoir resten av livet. Men kortromanen viser også gleden i det kvinnelige vennskapet, at fellesskapet gir styrke til å utfordre det konservative katolske miljøet.
– Slik handler boka også om hvordan veien til frihet blir blokkert av patriarkalske strukturer som holder kvinner tilbake i immanensen, sier Pettersen.
I Beauvoirs berømte «Det annet kjønn» er nettopp immanens og transcendens hovedbegreper. Beauvoir argumenterer for at vi må skape mening i våre egne liv gjennom å overskride de gitte rammene, altså transcendere.
– I «De uadskillelige» får vi en skildring av hvor vanskelig dette kan være, hva det kan koste å bryte med konvensjoner for å skape seg et fritt liv; det kan faktisk koste livet. Men boka kaster også lys over Beauvoirs beskrivelser av morsrollen i «Det annet kjønn».
– «De uadskillelige» skildrer det enorme dramaet som ligger bak det å bli tvunget inn i rollen som kvinne. Beauvoir insisterer på at det ikke er noe skille mellom liv og filosofi, sier Pettersen. Derfor har mange vært interessert i forholdet mellom Beauvoir og Zaza.
– At Zaza var en enorm inspirasjonskilde for Beauvoir, er det ingen tvil om, og det er i denne relasjonen Beauvoirs feministiske refleksjoner starter, sier hun.»