Instagram er en av de sosiale mediene der du nå kan fortelle på profilen din om du vil bli kalt hun, han, hen eller de/dem. Å legge inn denne informasjonen er blitt en trend på sosiale medier.
26 år gamle Lee Kvåle er en av dem som setter stor pris på det.
For Lee føler seg ikke som gutt og ikke som jente.
Og når noen skal si han eller hun om Lee – hva skal de si da? Lee ønsker å bli kalt «de» eller «dem» fordi det er kjønnsnøytralt.
– For meg var det viktig at pronomenene skulle reflektere kjønnsnøytralitet. Det er også derfor jeg har valgt navnet jeg har valgt.
Og «de» eller «dem» har en lang historie med å brukes kjønnsnøytralt. Det er viktig for meg.
Heller ikke 18-åringen Sultan Hadadden føler seg hjemme i jente- eller gutteboksen, og liker ikke å bli omtalt med pronomenet «han».
– Det har noe med kjønnsidentiteten min og hvordan jeg vil bli uttalt. «Han» får meg til å føle meg veldig guttete og maskulin. Noe jeg ikke er.
Mer vanlig
Kjønnsforsker Sara Orning har sett at det har blitt vanligere å presisere sitt pronomen, spesielt i den yngre generasjonen.
– Det viktige her er at riktig bruk av personlig pronomen gir folk muligheten til å uttrykke hvem de er, og bli anerkjent for hvem de er.
Ved å synliggjøre at vi alle bruker ulike pronomen, viser vi solidaritet og at det er en del av en større rettighetskamp.
Orning legger til:
– Poenget er jo at man vil bli behandlet som den man er, og at dette har blitt mer synlig og mer akseptert som en del av kjønnsmangfold.
Handler om respekt
– Når du treffer folk, så vil man jo bli respektert for sine menneskelige rettigheter og eksistens. Så det å bruke riktig navn og pronomen er en forventning fra folk rundt meg og det er veldig viktig.
For å vise respekt, og se folk for den de er, er det noe Hadadden alltid gjør:
– Når jeg møter folk, så spør jeg alltid hva de heter og pronomenet de bruker.
Har en vei å gå
Men hvor lett er det egentlig å bruke kjønnsnøytrale pronomen i Norge i dag? Lee Kvåle er delt i sine opplevelser.
– Det er ikke alltid jeg insisterer på pronomenene mine, dersom jeg føler det skaper mer problemer enn det er verdt. Men det har definitivt blitt mer normalisert å snakke om det, i forhold til hva det var for 10 år siden. Men det er fortsatt en lang vei å gå.
Sultan Hadadden deler synet til Kvåle, og legger til:
– Det blir på en måte mer og mer normalisert å bruke pronomen, at vi ikke antar noen sitt pronomen, men at man heller spør, eller at man anerkjenner folk for hvem de er. Vi har kommet så langt i dag, at vi innser at alt ikke er svart og hvit.