"Hvem kan drømme om fremtiden? Mange mennesker i Sápmi og Norge i dag er fratatt muligheten til dette, blant annet på grunn av strukturer som særlig er et resultat av nyliberalisme og kapitalisme.
Det mener Sonia Muñoz Llort, universitetslektor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Maria Puenchir, kunstner, pedagogikkstudent og funkis- og urfolksaktivist og Inga Márjá Utsi, brukerstyrt assistent og samisk psykologistudent ved NTNU, og Sara E. S. Orning, førstelektor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO.
Ikke alle har den samme friheten
De har skrevet en artikkel i siste utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning, basert på en rundbordsamtale som handler om hvilke begrensninger folk møter, og hvem som møter dem.
– I artikkelen diskuterer vi hvem som får lov til å drømme om fremtiden, og hvem som ikke får det av sosiale, økonomiske, politiske og strukturelle årsaker, forteller Sonia Muñoz Llort.
Sammen med Sara Orning stiller hun til digitalt intervju med Kilden, etter å ha mottatt spørsmålene på e-post i forkant og diskutert dem med de øvrige forfatterne.
– Å drømme om fremtiden handler om å kunne forestille seg et fritt valgt liv, ha en fremtid du gleder deg til, utdyper Orning.
– Det henger tett sammen med hvem samfunnet anser som normale og verdifulle personer, som vil si ikke-funksjonshemmede personer i full jobb, sier Muñoz Llort.
– Ta for eksempel spørsmålet vi gjerne stiller barn: Hva vil du bli? Det er ikke et verdinøytralt spørsmål fordi det forutsetter så mye og innebærer så stor ulikhet i tilgang på utdanning, jobbmuligheter og, i bunn og grunn, basal menneskelig frihet.
Forfatterne viser til at ikke alle har den samme friheten. Blant annet trekker de frem at klasse, hudfarge, etnisitet, helse, kjønn og funksjonsevne er faktorer som blir brukt til å skape strukturell diskriminering, og dermed også forskjeller i hvem som kan drømme fritt om en fremtid."