Krigens grimme ansikt velter over oss i en strøm av ord og bilder om Russlands invasjon på den selvstendige staten Ukraina. Drepte soldater, angrep på sivile mål, mord på sivile kvinner, menn og barn, en strøm av flyktninger. Dette skjer i nåtid. Og så kommer det alltid en ettertid.
Det finnes mye forskning på krigens ettervirkninger på så vel ofre som overgripere. Begrepet «trangenerasjonell traumatisering» forsøker å gripe hvordan krigserfaringer med frykt, vold og overgrep har inngripende ettervirkninger. Transgenerasjonell traumatisering viser til ofte ubevisste psykiske prosesser som kan overføres på neste generasjoner, selv om krigstraumene blir fortiet. Det kan føre til familierelasjoner gjennomsyret av en tabuisert tåkelagt atmosfære fylt av ubearbeidet smerte, vold, skyld og skam. Forskning viser at disse ettervirkningene til og med blir forsterket i tredje generasjon.
I en samtale ledet av forfatter og journalist Marte Michelet med psykolog og forfatter Peter Strassegger om hans roman Om stein og jord og om romanen min Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden, ble vi akutt opptatt av krigens ettervirkninger. Strassegger skriver om sin norske morfar som vervet seg til østfronten, jeg skriver om min slovenske far som vervet seg til Wehrmacht og nazistenes krigføring på østfronten. Strassegger bearbeider morfarens ideologiske villfarelser og deltagelse i krigsforbrytelser litterært og reflekterer over konsekvensene for moren hans, ham selv og barna sine. Dette viser til tendensen at det ofte først er tredje generasjon som er i stand til å forsøke å bryte tausheten i familien og den transgenerasjonelle traumatiseringens videreføring.
Krigstraumene har også kjønnsdimensjoner som vi ser utspille seg i Ukraina. I krig mobiliserer staten soldater, som regel menn med våpen, kvinner er for det meste «sivilbefolkning». Moderne kriger er imidlertid ikke avgrenset til kjempende soldater, svært ofte er det flere sivile ofre enn drepte soldater. Kvinner har like lite beskyttelse som menn, men de er uten våpen. På den måten generer krig kvinnelige ofre nærmest før det første skuddet har falt. Unge menn, fedre og bestefedre må forsvare landet, kvinner og barn kan passere grensene som flyktninger. Til tross for at noen kvinner deltar som soldater og på mange andre vis i forsvaret av Ukraina, er det den tradisjonelle krigermaskuliniteten som blir videreført av både de russiske og de ukrainske soldatene. Soldater blir opplært til å være i stand til å utøve vold, men også å være beredt til å bli utsatt for vold og i ytterste konsekvens ofre livet. Den militære voldslogikken som i hovedsak menn realiserer i krig, får følger for sivilsamfunnet etter krigen.
Krigermaskuliniteten fikk en ekstrem utforming i Europas fascistiske epoke knyttet til sterke mannsforbund båret oppe av antifeministiske og anti-emansipatoriske impulser. Dannelsen av demokratiske massebevegelser som arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen, og oppløsing av hierarkier og autoritær samfunnsorden, endret også kjønnsrollene. Fascismen og nazismens krigermaskulinitet tjente som forsvar mot de demokratiserende kreftene. De siste års høyrepopulisme og høyreekstremisme speiler denne antifeminismen, og gjenoppvekker autoritære patriarkale kjønnsdelte samfunn, slik vi har sett i Polen, Ungarn samt høyrepopulistiske bevegelser i mange andre europeiske land og USA. Den høyreekstreme massemorderen Breiviks neofascististiske manifest er et ekstremt uttrykk for disse ideologiske strømningene. Putin står for en autoritær og autokratisk styreform kjennetegnet ved at den politiske makten i det vesentlige er samlet hos ham. Han har sørget for grunnlovsendringer som ikke tillater ekteskap mellom likekjønnede, som forbyr «propaganda for homofili» og familien har en «særlig beskyttelse» som i klartekst innebærer at staten ikke skal blande seg inn i menns vold mot kvinner og barn, at kvinner og barn er underordnet menn.
Uansett hvordan denne krigen ender skal tusenvis av voldstraumatiserte soldater og flyktninger vende tilbake til en form for normaltilstand. Kriger har stor transformativ makt både politisk og mellommenneskelig. Det er allerede tydelig at ødeleggelsene og voldserfaringene har dyptgripende innvirkning på de utsatte menneskene. En av konsekvensene er at krig igjen og igjen produserer arkaiske kjønnsidentiteter og autoritære hierarkier mellom kvinner og menn.