«Kjønnsforskere studerer blant annet hvilke konsekvenser kjønnsforskjeller har for fordeling av ressurser, makt og muligheter i samfunnet, og hvordan ideer om kjønn formes og kommer til uttrykk.
Men forskningsfeltet er på ingen måte preget av lik kjønnsfordeling. For rundt ni av ti forskere ved de fem kjønnsforskningssentrene ved norske universiteter er kvinner, viser en opptelling Khrono har gjort. Bare fem av 56 forskere er menn.*
Det er ingen mannlige professorer. Og kun én er fast ansatt, i tillegg til en såkalt «fast midlertidig» på eksterne midler.
[...]
Ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo er det blant de vitenskapelig ansatte 18 kvinner og tre menn.
— Jeg tror at kjønnsforskning i lang tid har vært forstått som noe som handler om kvinner. Men det tror jeg holder jeg på å endre seg, sier senterleder Inger Skjelsbæk.
Hun sier de opplever økende interesse blant menn når de har ledige stillinger. De får en ny mannlig stipendiat i desember.
Senteret skal blant annet gjøre en undersøkelse blant sine mannlige studenter for å lære om hvordan de kan tiltrekke seg flere menn.
— Og de ikke så altfor ofte gangene vi har utlysninger, prøver vi å få en god kjønnsbalanse de vi vurderer til faglige stillinger, sier Skjelsbæk.
Få mannlige kjønnsforskere kan føre til blindsoner i forskningen, sier hun.
— Det kan være spørsmål som ikke blir stilt, som er viktig å stille. Men når det gjelder for eksempel menn og maskulinitet, så har vi også kvinnelige forskere hos oss som forsker på det. Så tematisk dekker vi nok kjønnsmangfoldet ganske bra. Men vi kunne nok ønske oss at staben var mer mangfoldig.»