Lund forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo og har sammen med Helene Aarseth og Beret Bråten skrevet kapittelet «Kjønnsbalanse i tellekantenes tid. Epistemisk mangfold, eller monokultur på speed?» i boka Kjønn og akademia. På vei mot BALANSE.
Kritiserer akademisk «monokultur»
Forskerne mener kravene om representasjon, altså at man skal ha tilnærmet likt antall kvinner og menn i akademia, går på bekostning av en bredere strukturell analyse av skjevfordeling i akademia.
De kritiserer en stadig mer ensartet vitenskapskultur, en såkalt «monokultur». For å motvirke dette må man ha en strategi for inkludering som strekker seg forbi representasjon.
Det som veier tyngst når man skal måle kvaliteten på forskningen er antall vitenskapelige publikasjoner og hvor disse er publisert. Forskerne trekker frem dette «tellekantsystemet» og andre markedslogikker som eksempler på strukturene som fører til at de mest suksessrike akademikerne, uavhengig av kjønn, ofte har lik arbeidsform og verdenssyn. Dette hindrer et «epistemisk mangfold».
– Et epistemisk mangfold innebærer at ulike teoretiske utgangspunkt og forskjellige måter å bedrive vitenskapsproduksjon møtes i dialog, forklarer Lund.
I dagens akademia er det en tendens mot at kunnskap blir ansett som objektiv og nøytral og at det derfor ikke er relevant hvem som utfører forskningen, mener hun.
– Vi argumenterer ikke for at «alt» er like sant. Det er viktig at vitenskapsproduksjon følger vitenskapelige kriterier og spilleregler, understreker Lund.
– Men det finnes ulike perspektiver på virkeligheten, og kunnskap må utvikles i brytningen mellom ulike perspektiver og erfaringsbakgrunner. Vi argumenterer for at det finnes ulike perspektiver på sannheten. Et epistemisk mangfold er viktig for at disse ulike perspektivene skal møtes i dialog når vi produserer kunnskap.