I 2020 åpnet bioteknologiloven for å fryse ned ubefruktede egg. Samme år frøs 21 kvinner ned egne egg. Året etter benyttet 174 kvinner seg av tilbudet, ifølge tall fra Helsedirektoratet.
- Av de som kommer tilbake for å bruke disse eggene, vil det være mange som opplever å ikke bli gravide. Det markedsføres som en forsikring, men det du egentlig får er et lotterilodd, sier Kristin Engh Førde, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.
Førde har siden 2019 arbeidet med prosjektet « Fryst fertilitet: Nedfrysing av egne egg blant kvinner i Norge » der hun blant annet har snakket med 22 kvinner som alle har vurdert eller vurderer å fryse ned egg.
– Jeg vil si det er en litt villedende markedsføring. Det er ikke en forsikring, men det gir deg en sjans.
Ifølge Førde opplyser fertilitetsklinikkene hun har snakket med at metoden ikke er deres førstevalg, fordi det finnes bedre og sikrere behandlinger for dem som ønsker å bli gravid.
– Å fryse ned egg innebærer et inngrep, det innebærer å hente ut igjen egg som i seg selv er mer sårbare på grunn av nedfrysningen, og det innebærer å få barn med IVF. IVF har en suksessrate på 20-30 prosent, som altså vil si at et mindretall blir gravide, sier Førde.
– Når man markedsfører eggfrysing som en forsikring, så underkommuniseres det at det langt fra er en garanti for å bli gravid, sier Førde.
Henter ikke eggene sine
Prislister fra fertilitetsklinikker viser at ett uttak av egg koster i underkant av 40.000 kroner. Lagring av eggene koster 4.000 i året. I tillegg kommer fertilitetsundersøkelse i forkant og eventuell modning av egg før uttak. Førde sier totalprisen i verste fall kan ende opp på rundt 120.000 kroner.
– Klinikkene anbefaler ofte at man bør fryser ned cirka 20 egg, og det krever gjerne flere uttak, sier hun.
Til tross for at dette altså fort kan bli en kostbar affære, viser forskning fra blant annet USA at de aller fleste av kvinnene som fryser ned egg aldri kommer tilbake til klinikken for å bruke dem.
Bioteknologiloven, som åpnet for nedfrysing av egg i Norge, kom først i 2020. Førde sier det derfor ikke finnes norsk forskning på området foreløpig.
– Det kan være forskjellig årsaker til at eggene ikke hentes, som at mange blir gravide uten bruk av eggene, eller at de henter ut nye egg. Utenlandske studier viser at dette ikke er uvanlig, det kan være fordi de ønsker å spare eggene de alt har tatt ut, og at ferske egg er letter å jobbe med enn de som har vært frosset ned, forklarer Førde.
Dermed blir de nedfrosne eggene aldri brukt.
- Da kan man jo spørre seg om det egentlig er verdt det, om det kanskje hadde gått helt fint uten, sier Førde som mener dette også kan være en grunn til å problematisere tilbudet.
Skvis mellom biologi og ønske om partner
Førde er antropolog og sier hun har gått inn i prosjektet med et sosiokulturelt perspektiv og med et ønske om å finne ut hvilke omstendigheter som gjør det meningsfullt eller aktuelt for kvinner å fryse ned egne egg.
Blant kvinnene Førde fulgte i prosjektet var den yngste 26 og den eldste 44 år. Hun forteller at en del av dem gikk gjennom hele prosessen med å fryse ned egg, noen ikke.
Førde sier fellesnevneren for kvinnene var at de var single og at de opplevde å stå i en skvis mellom å ha dårlig tid til å bli gravid på grunn av den biologiske klokken, og jakten på å finne den « ideelle » partner.
- Kombinasjonen av å ville etablere et parforhold med den ideelle partner - en som kan bli «far til mine barn » -mens man ønsker å få barn, gjør dem fort litt desperate. Da blir eggfrysing en del av løsningen på dilemmaet. Da nuller man på en måte den faktoren ut og kan gå inn i et parforhold for parforholdets skyld, og ikke bare for å få et barn, forklarer Førde.
Blant dem hun snakket med i forbindelse med prosjektet endte et par av kvinnene opp med å bli spontant gravid, en annen bestemte seg for å prøve å få barn nå, et lite knippe hadde ikke bestemt seg, og en av kvinnene over 35 år, landet på at det ikke var verdt det, etter å ha sett nærmere på beregningene for muligheten til å bli gravid.
Ikke karriere-relatert
Utenlandske studier har pekt på at kvinner velger å fryse ned egg fordi de føler at det å få barn står i veien for å gjøre karriere. Førde snakket også med aktører i Norge som mente kvinner som typisk gjorde dette stod på terskelen til en krevende karriere, og derfor ønsket å utsette å få barn. Denne forklaringen fant ikke Førde.
– Jeg fant at det handler lite om jobb og karriere, men om familieforhold og et ønske om å etablere et parforhold, sier hun.
I USA finnes det sågar arbeidsgivere som tilbyr sine kvinnelige ansatte nedfrysing av egg som et frynsegode, eksempelvis google, Apple og Facebook.
– Jeg visste at karriere-narrativet er mindre enn man skulle tro, men jeg ble overrasket over hvor kategorisk disse kvinnene avviste at det hadde noe med jobb å gjøre. De svarte typisk: «Hæ? Nei, det er det ikke. Jeg har brukt tiden på å realisere meg selv karrieremessig fordi jeg ikke har hatt en familie, ikke omvendt.»
Førde tror noe av forklaringen er det norske synet på karriere og familieliv.
– Det er en annen kultur og politikk rundt arbeidslivet i Norge. I Norge er det en slags forventning om at man skal kunne ha både familie og arbeid, sier hun.