For ett år siden tok Hannahs ekteskap slutt. Da visste den britiske 37-åringen hva hun måtte gjøre.
Hun hadde et sterkt ønske om å bli mor. Derfor ville hun gjøre det hun kunne på egen hånd.
På en messe i London møtte hun leger fra fertilitetsklinikker over hele Europa. Hun fikk flere tilbud. Men ett skilte seg ut. En norsk klinikk tilbød langt lavere pris enn de i Storbritannia.
– Det har betydd at jeg kunne ha en hyggelig ferie, i tillegg til å fryse ned eggene mine, uten å bekymre meg for den finansielle biten, forteller Hannah fra et hotellrom i Bergen.
Men først og fremst var det noe helt annet enn prisen som fikk Hannah til å fryse ned egg på Vestlandet.
Oppblåst og trøtt
Tall fra Helsedirektoratet viser at antallet kvinner som fryser ned egg av sosiale grunner, økte fra 174 i 2021 til 219 i 2022. Å fryse ned ubefruktede egg i Norge uten medisinsk grunn ble først tillat etter en reform av bioteknologiloven i 2020.
Også tall fra andre land viser en økning. Til tross for at behandlingen er både dyr og ubehagelig.
Først måtte Hannah gjennom en hormonbehandling. Den styrte hun selv hjemme i Cardiff, ved hjelp av tabletter og sprøyter. Målet er å øke antall egg som kan høstes.
– Jeg følte meg ganske trøtt og oppblåst, med såre bryster. Men jeg kunne fortsatt gå på jobb, forteller Hannah, som er lege.
En del får disse bivirkningene. Enkelte blir også overstimulert av hormonene, forklarer professor Lucy van de Wiel ved King’s College i London. Det kan gi kvalme, oppblåsthet, pustevansker eller blodpropp.
For å gjøre selve uttaket, reiste Hannah til en klinikk i Haugesund. Etter flere undersøkelser var det tid for selve inngrepet.
– Bedøvelsen var ganske ukomfortabel. Og etter det kunne jeg føle noen støt, men det var ikke smertefullt.
Støtene skyldes en lang nål som høster væske fra eggstokkene. Væsken inneholder eggceller. Disse blir frosset ned til nesten minus 200 grader ved hjelp av flytende nitrogen.
Eggene lagres mot en årlig avgift. I Norge kan Hannah lagre og bruke eggene i et forsøk på å bli gravid frem til hun er 46 år. Men her spriker reglene rundt om i Europa.
Ingen garanti
Det anbefales gjerne å fryse ned minimum 15 til 20 egg. For friske kvinner under 35 år, hentes det ut mellom 10–15 egg pr. behandling. Alder påvirker antallet. Ofte må kvinner dermed gjennom flere runder for å hente ut nok egg.
Hannah fikk frosset ned et lavere antall egg enn gjennomsnittet, noe hun er skuffet over.
Jo flere egg på is, desto større er sannsynligheten for å bli gravid senere. For ikke alle egg overlever opptining.
Det anbefales også å fryse ned egg før fylte 35 år. Etter det faller kvaliteten på eggene raskere.
– Dette er ingen garanti for å få barn, understreker klinikksjef Jon Hausken ved klinikken Hannah valgte.
Hvor mange blir gravide?
Hannah er bekymret for at eggene hennes ikke holder god nok kvalitet. Før ekteskapet tok slutt, forsøkte hun i flere år å bli gravid.
For Hannah var det at Hausken ga henne håp om å bli gravid ved hjelp av egne egg, på tross av alderen, avgjørende for valg av klinikk.
– Dessverre fryser en del kvinner ned egg altfor sent, forteller avdelingsleder Peter Fedorcsak ved Oslo universitetssykehus.
Under en av ti ender opp med å tine opp eggene for å befrukte dem gjennom prøverørsteknikker. Av disse lykkes rundt 30 prosent med å bli gravide, viser studier.
97 av 100 kvinner går gjennom denne prosessen unødvendig, mener Fedorcsak.
Så hvorfor velger noen å bruke sparepengene på det?
Karrieremyten
Utsetter kvinner familieliv for å prioritere karriere? Det er blitt trukket frem som en årsak. Men flere studier avkrefter det.
I stedet peker forskere på gapet mellom andelen høyt utdannede kvinner og menn. De tror kvinner sliter med å finne egnede partnere og derfor fryser ned egg.
Heller ikke norske kvinner vurderer først og fremst eggfrysing for å fokusere på karrieren.
For de fleste handler det i stedet om å skaffe seg mer tid til å finne en passende partner, sier Kristin Engh Førde. Hun er antropolog ved Universitet i Oslos Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og har forsket på temaet.
Det er gjerne kvinner over 35 år, som har vært i langvarige forhold som har tatt slutt, ifølge Førde.
– De er redde for å virke desperate. For da kan det bli vanskeligere å finne en partner. I tillegg frykter de at de kan ende opp med å gjøre dårlige valg.