Du har nok hørt om incels. Men har du hørt om insings? Det betyr ufrivillig singel og viser til kvinner som – til tross for å ha tilgang på sex – ikke klarer å finne seg en partner. Den lite omtalte, men på ingen måte insignifikante insingen får nå oppmerksomhet fra det som for noen kanskje er en overraskende avsender.
– Jeg har hatt flere venninner opp gjennom årene som har måttet gå igjennom det. Det er kjempevondt, for når mennene er blitt kjent med henne, har hatt sex med henne og fått vite livshistorien hennes, men ikke vil ha henne, føler hun igjen og igjen at hun ikke er god nok, sier Mads Larsen, forsker ved Senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo.
Han er dog kanskje mest kjent som forfatter av romanen Pornopung (2003) og medmanusforfatter av filmen med samme navn (2013), som følger en ufrivillig sexløs mann som tilfeldigvis havner i bokollektiv med Karl – hvis fremste mål i livet er å ligge med flere damer enn Casanova (som «la ned» 122) – og lærer ham å sjekke opp damer med det som kan beskrives som ytterliggående metoder. Larsen utga senere sjekkeguiden Pornopung-håndboka.
I den nye vitenskapelige artikkelen «Enough With the Incels! A Literary Cry for Help From Female Insings», med psykologiprofessor ved NTNU Leif Edward Ottesen Kennair, konkluderer han med at flere kvinner er ufrivillig single på grunn av én bestemt misforståelse:
– Veldig ofte forstår hverken menn eller kvinner – men spesielt kvinner – at det er forskjell på kort- og langtidsmarkedet. Det å gå ut på byen eller på Tinder og velge menn som har svært mye høyere partnerverdi enn deg, ligge med dem første kvelden og så tro at det er en god strategi for å få dem til å date deg over lengre tid og så bli kjæreste din, er veldig misforstått.
– Så konklusjonen er at kvinner må senke forventningene sine, så vi får færre incels?
– Jeg har ikke noen agenda for hvordan vi skal løse dette. Det er ikke sånn at jeg sier at kvinner bør bli mindre kresne eller noe sånt. Jeg forsøker å forklare hva som for øyeblikket ikke fungerer. Og så er det bare hyggelig hvis det kan føre til en samtale som kan gjøre ting litt bedre.
Antropolog og postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Kristin Engh Førde, har mange innvendinger.
– Det er ikke så enkelt, sier hun.
Nesten alle taper
Det har skjedd noe i dating-universet: Hvis de norske tallene samsvarer med de amerikanske, er 57 prosent av single ikke lenger interessert i å date.
– Nyere studier antyder at nå har også kvinner gitt opp, sier Larsen.
For mens menn lenge er blitt stadig mer seksuelt inaktive, viser studier at det nå er omtrent like mange kvinner, med rundt 32 prosent, sammenlignet med 31 prosent menn, sier Larsen.
– Når mange menn blir bortsortert av kvinner, og kvinner da bortsorterer seg selv, kan det forklare hvorfor, siden det blir så frustrerende å fungere på disse markedene.
Artikkelen hans benytter seg blant annet av tekstanalyse av den norske tv-serien Sigurd få'kke pult og den delvis biografiske svenske romanen Halva Malmö består av killar som dumpat mig (2021) av Amanda Romare.
I Halva Malmö... begynner hovedpersonen Amanda å aktivt lete etter kjæreste når hun fyller 30. Hun går på en lang rekke dater over en periode på to år.
– Og ikke en eneste av de mennene ba henne på en date nummer to, forteller Larsen.
Romanens Amanda er altså en insing, slik Larsen definerer det. Det hun opplever, er langt fra uvanlig. For eksempel er Hilde (41) «drittlei «'fuckboys på førti’», som vi kunne lese i KK (bladet, ikke avisen) i januar.
Insingene er ofte seksuelt utilfredsstilt og kjenner jevnlig på negative følelser som anger, ifølge forskningen han henviser til. Basert på dette har flere konkludert med at dating-«markedet» marginaliserer kvinner, sier Larsen, som ikke er helt enig.
– Dagens paringsmarked, etter den tredje seksuelle revolusjonen, har negative konsekvenser for alle utenom høyverdimenn, hevder han.
Larsen peker på at mennene Amanda møter, gjennomgående er mer attraktive enn henne på en skala fra 1 til 10 – hun beskriver seg selv som en 7-er, mens dem hun dater, ofte er 9- og 10-ere med veltrente kropper.
Det kommer ifølge Larsen av at menn er betydelig mer opptatt av kortsiktig dating – one-night stands, for å si det rett ut – som fører til at (streite) kvinner har en «praktisk talt ubegrenset» tilgang på sex. Det gjør at de kan være ekstra kresne, som fører til at et mindretall av menn – de få som ifølge Larsen er attraktive nok til å gjøre kvinner like åpne for one-night stands som menn – dater et flertall av kvinner (det høres kanskje Velle-dig kjent ut?).
Det Amanda ifølge Larsen ikke forstår, er at hun har ulik verdi på kort- og langsiksmarkedet – de som vil ligge med henne, er ikke nødvendigvis de som vil bli sammen med henne. For når de aller mest attraktive mennene ser etter kjæreste, sikter de mot de mest attraktive kvinnene. 10-erne vil rett og slett ha 10-ere.
Så hva bør Amanda gjøre?
Jekke seg ned?
Artikkelen ser også på humorserien Sigurd fåkke pult, som omhandler en gutt som nok kan beskrives som incel, siden han er 25 og jomfru. Men – og nå kommer det en spoiler, så vurder å hoppe til neste setning – Sigurd får faktisk pult etter hvert, med kjæresten Josefin.
Det kan se ut som de ble sammen fordi Josefin hadde mange negative erfaringer med attraktive menn og derfor valgte en som virket mindre attraktiv, men lojal.
– Det ser ut til å følge fra din artikkel at ufrivillig single kvinner må «jekke seg ned»?
– Ja, men det er ikke så enkelt. En kan ikke bare – hvis en har datet menn i de øverste fem prosentene og blitt vant til den typen menn – enkelt switche, svarer Larsen og forteller om venninner som har gått gjennom en sånn prosess.
– Det er heller ikke lett å vite hvem som er interessert i langsiktig pardannelse, fortsetter han og legger til: – Det er det jeg tror evolusjonspsykologi kan bidra med: å gi kvinner en bedre forståelse av menns paringspsykologi, og menn en bedre forståelse av kvinners paringspsykologi.
– Mye mer komplisert
– Det er mye mer komplisert enn det, sier direktør antropolog og kjønnsforsker Kristin Engh Førde.
Hun har blant annet skrevet artikkelen «Freezing for «unlove»: Declining fertility, heterosexual partnering, and conflicting subjectivities among women pursuing social egg freezing in their 30s in Norway».
Hun mener det kan gi mening å tenke på dating som et slags marked, men minner om at verdisettingen i dette markedet er mer kompleks og variabel enn i de fleste andre. Menneskers preferanser og behov gjør at de ikke er sammenlignbare størrelser som kan rangeres fra 1 til 10 etter en standard alle mennesker er enige om.
I tillegg er vi ikke alltid klar over hvorfor vi blir tiltrukket av noen og ikke andre:
– For veldig mange av oss handler det heller ikke bare om å finne seg en partner, men noen en kan forbli sammen med. De kvinnene jeg har snakket med, sliter ikke nødvendigvis med å finne menn som vil være sammen med dem, men menn som de klarer å opprettholde et meningsfylt og tilfredsstillende forhold til over tid.
Materialet i forskningen består av kvalitative intervjuer med stort sett høyt utdannede, relativt godt bemidlede ufrivillig barnløse kvinner i 30-årene som vurderer å fryse ned eggene sine til senere bruk.
En erfaring flere av disse kvinnene forteller om, er at de i 30-årene går fra å ha forventninger og ønsker som tilsvarer mennenes, til å oppleve at de har dårlig tid på å etablere et forhold før fruktbarheten synker.
De opplever denne kjønnsforskjellen som uvant og ubehagelig, og er redde for å bli oppfattet som «desperat». Det sier noe om hvor stigmatisert det er å være i deres situasjon, mener Engh Førde.
– Mange opplever det som en sårbar, nesten litt stusselig posisjon, sier hun.
Førde mener at det samfunnet kanskje oppfatter som kresenhet, bedre kan forstås som en beskyttelsesmekanisme på et ganske brutalt marked. Unloving kaller sosiologiprofessor Eva Illouz det.
– Illouz mener det er en måte å beskytte det autonome selvet på i markedet for intime relasjoner. Menn praktiserer ofte dette med å unndra seg forpliktende relasjoner, mens kvinner snarere blir veldig opptatt av å kontrollere, undersøke og kvalitetssikre forholdene de går inn i. Og eventuelt avslutte forhold hvor de ikke blir verdsatt høyt nok.
– Her kommer markedsverdien inn – det reduserer verdien deres å være i et forhold der de ikke blir møtt på sine behov. Da er det bedre å være alene.
– Så jeg tror ikke det er så enkelt som at de ser etter for «heite» mannfolk.
Det at det oppleves bedre å være alene enn i et suboptimalt forhold, leder en del av kvinner til å vurdere å få barn med donert sæd. Noen tenker at det å ha barn «i boks» også kan hjelpe dem i datingen: Uten fruktbarhetshastverket er det mindre fare for å bli «desperat», så man kan igjen gå ut med tryggheten man tidligere hadde.