Er det et alvorlig samfunnsproblem at unge menn ikke får ligge?
– Jeg vil si at hele den innrammingen av diskusjonen, med kampen om tilgang til noen goder og fordelingen av disse, er et symptom på at noe er gått galt i samfunnet vårt. Det handler om at man i økende grad forstår samfunnet som en interessekamp mellom grupper, istedenfor å prøve å forstå hvorfor ulike grupper har de problemene de har. Denne innrammingen er veldig destruktiv, alt føres tilbake til enkeltindividets rett til å få mer av kaka. Dette er en feiltolkning og en omskriving av det som er det reelle, underliggende problemet. Vi ser samfunnet ut fra «mine private problemer her og nå». Foreldre i private barnehager er for eksempel opptatt av at staten endrer vilkårene for den barnehagen deres barn går i, og er mindre interessert i hvordan vi vil ordne det med utdanning i vårt samfunn, og det er litt den samme logikken her.
På hvilken måte da?
– Perspektivet innsnevres til å handle om meg og mitt, og vi er ute etter å finne noen som har skylda. I dette tilfellet er det kvinnene og likestillingsstaten. Jeg mener denne måten å forstå samfunnet på er et resultat av flere tiår med markedstenkning og nyliberalistisk feminisme, som handler om at kvinner skal opp og fram. Og det er dels den identitetspolitiske offentlige diskursen vi har, at du skal slåss for dine interesser ved å si at du er krenket og forfordelt, og ikke har fått det du har krav på. Både den nyliberale feminismen fra den amerikanske feminismen og identitetspolitikken handler om en angloamerikansk forståelsesramme som i større grad setter dagsorden for den norske diskusjonen.