Vi har fått en diskusjon om menns og kvinners «tilgang» til goder. Noen snakker om en ubalanse i menns disfavør og at samfunnet er «rigget» for å møte kvinners interesser. Alle synes å være enige om at den siste tidens diskusjon om menns «tilgang» til kvinner kom feil ut.
Men det er all mulig grunn til å ta den «nye» mannskampen på alvor og prøve å forstå hva den handler om. Det kampen faktisk står om, er tilgang til kjærligheten. Om å få dele livet og hverdagslivet med barn, partner eller nære venner.
Frustrasjoner og lengsler
Dette er noe de fleste av oss betrakter som ganske grunnleggende. Frustrasjonen som kommer til uttrykk, bør derfor møtes på en ordentlig måte. Ironien er at «tilgang» til kjærlighet har vært selve kjernen i likestillingsprosjektet slik det har vært utformet i det nordiske velferdssamfunnet.
Det er gode grunner til at kampen står om kjærligheten, om «tilgangen» til barn og livspartner. Vi lever ikke lenger i et samfunn der menn, eller kvinner for den saks skyld, «har» en jobb og «har» familie. Vi lever i et samfunn der hver og en av oss selv hele tiden må skape våre nære relasjoner, enten vi lever i en familie eller ei.
Disse nære relasjonene er også blitt viktigere enn før, fordi de gir oss en opplevelse av mening og trygghet i en flyktig og utrygg verden. Men de er samtidig blitt viktigere og mer utsatt.
Når mange menn i dag opplever at de ikke er blitt sett eller hørt, har de åpenbart et poeng. Det har i stor grad vært kvinners frustrasjoner og lengsler som har drevet frem likestillingskampen. For kvinner har derfor det personlige vært politisk. Den store fortellingen om undertrykking og frigjøring har gitt mening til deres personlige frustrasjoner.
Har sporet av
Menn har ikke på samme måte hatt tilgang til en slik fortelling. De har alltid vært «de andre» i likestillingskampen. Dette betyr ikke, som man nå kan få inntrykk av, at kvinner er blitt båret frem mens menns interesser er skjøvet til side.
Menns deltagelse i hverdagslivets nære relasjoner har vært et viktig mål. Ikke bare for å lette kvinners deltagelse i samfunns- og arbeidsliv, men også for å bygge ned en uheldig polarisering i samfunnet mellom de som er opptatt av omsorg og relasjoner, og de som er opptatt av penger og konkurranse, mellom den lille og den store verden.
Dette likestillingsprosjektet har slett ikke «gått for langt». Det har sporet av.