Sympatisk rapport
Helene Aarseth, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo mener polariseringen mellom kvinner og menn i samfunnet må forskes mer på.
– Det florerer mange fortellinger på sosiale medier som springer ut av og gjenspeiler det angloamerikanske samfunnet, sier hun.
– Disse påvirker unge menneskers holdninger, selv om de bunner i en virkelighetsoppfatning som ikke nødvendigvis stemmer med det norske samfunnet, sier hun.
Aarseth synes rapporten er sympatisk i det at den styrker og utbygger den nordiske likestillingsmodellen vi har i dag.
– Rapporten har lagt vekt på å inkludere ulike interesser og virkelighetsforståelser. Det er skrevet i en stillfarende og ikke-aggressiv tone, sier hun.
– Det at gutter taper i skolen behøver ikke bety at jenter vinner
Et poeng som kunne vært tydeligere er at selv om jenter og gutter reagerer ulikt, så kan de ha utfordringer som springer ut av de samme problemene, mener Aarseth.
– Det at gutter taper i skolen behøver ikke bety at jenter vinner, sier hun.
– Gutter gjør det dårligere på skolen og dropper oftere ut av videregående, men flere jenter sliter psykisk. Jeg tror det henger sammen, og mener det bør forskes mer på forbindelser mellom årsakene til gutters og jenters problemer.
Samfunnet vårt er blitt en kunnskapsmaskin, mener Aarseth.
– Fraværet av lek i skolen og nedvurdering av praktiske fag henger sammen, sier hun.
Aarseth roser flere av tiltakene, men etterspør mer forskning.
– Det at vi trenger flere menn inn i helse-, omsorgs- og pedagogyrkene er et viktig poeng. Det samme gjelder flere lavterskel aktivitetstilbud til unge, sier hun.
– Samtidig trenger vi mer forskning som undersøker sammenhengen mellom økt polarisering av det offentlige ordskiftet og sammenhengen mellom kjønnsdelingen i samfunnet som sådan.
Mens stadig flere kvinner jobber med menneskelige ideer, følelser og relasjoner, jobber stadig flere menn med ting og teknologi, påpeker Aarseth.
– Det kvinner jobber med får stadig lavere status og dårligere betingelser, som jeg mener bunner i en benekting av omsorg og en økende antiintellektualisme i samfunnet. Dette må vi forske mer på, men da trenger vi et forskningsprogram som ikke bare skal løse problemene, men også undersøker dem.